O jul med din glede og trang til å reise. Etter et reiseår fullt av høydepunkter skal unge og lovende sette strek for 2015 med en kjapp juletur til New England. Så snart jeg har glefsa i meg svinesteka og marsipangrisen setter jeg snuta vestover. Ambisjonen er som vanlig å gi noen smakebiter fra ferden, som vil bestå av; OSL-Lounge, Oslo Lufthavn Gardermoen (ny del) OSL-LHR, British Airways, A319 (sete 2C) Admirals Club, Heathrow Airport Terminal 3 LHR-JFK, American Airlines, B777-200 (ny kabin) (sete 2L) American Airlines Flagship Lounge, John F. Kennedy International Airport Terminal 8 JFK-BOS, American Airlines, B737 (sete 6A) Seaport Hotel, Boston British Airways First Lounge, Boston-Logan Airport BOS-LHR, British Airways, B747-400 (sete 62K) British Airways Galleries First, Heathrow Airport Terminal 5 LHR-OSL, British Airways, A319 (sete 3A) Vi får satse på noen "tea parties", om ikke annet! Etter returen fra Hong Kong i november har jeg stort sett holdt meg på bakken, med unntak av en kjapp jobbtur til Bergen. Jeg merker at kroppen begynner å bli reiseklar. Det skal bli deilig å senke skuldrene litt og bare lene seg tilbake etter et veldig hektisk desember på kontoret. Vent, et veldig hektisk år på kontoret, tror jeg vi sier. Det ser foreløpig ikke ut til at 2016 blir noe særlig roligere, så det er godt jeg allerede har lagt opp noen turer for nødvendige avbrekk. Små glimt fra festlighetene kan også følges på instagram.com/suveren81!
Fabelaktig - gleder meg til å følge med på rapportene dine. Du sørger alltid for stor leseglede Er det alene-guttetur? Det er iallefall noe av det beste som fins, spør du meg.
Dette ser veldig bra ut! Er interessert i å høre hvordan Admirals Club T3 er. Har du kjennskap til den loungen fra før? Og AA Flagship JFK? Kom nettopp hjem fra Boston selv, og jeg må jeg likte pri-diner i First loungen i BOS. Byen er heller ikke å forakte, jeg bodde på Hilton Downtown og det var greiet område. Det ble litt "teapartying" men mest irske puber, noe det er mer enn nok av. God Jul og god tur!
He-he, heldigvis kun 4! Takk for superhyggelig kommentar! Ja, det blir alene-guttetur, mens de andre gutta går rundt treet med kjerringer og unger. Det blir mitt første bekjentskap med American både når det gjelder fly og lounger, så det ser jeg fram til! Flagship på JFK skal være veldig bra, så håper flyet er i rute, så jeg rekker en time/halvannen der. Har du noen tips til andre ting man bør få med seg i BOS, er det bare å komme med det.
ER det hockey eller basket ball match så ligger TD Garden i sentrum og liker du en enorm stemning og sport så er det helt topp! Stikk innom Cheers i Beacon Street. Sjekk ut Faneuil Hall for mat og øl, der er det mathall alt du kan tenke deg. Like ved Union Street med noen av de eldste barer og tavern i USA. Gå Freedom Trail og se noen av de historiske stedene i amerikansk historie. Eller har jeg en nettside (som jeg ikke får lov å reklamere for her), som er under uppdatering på Boston.
Gleder meg til å lese, tusen takk for at du deler Boston er veldig bra, en helt annen atmosfære enn NYC
Ser frem til å følge med deg på tur igjen! Synd du ikke skal ta dette mellom New York og Boston da: http://viewfromthewing.boardingarea...21t-fully-flat-business-class-99-first-178-2/
Min flight er fortsatt satt opp med B737, dessverre, men det er jo lov å håpe at det skjer noen endringer i siste liten.
Rapporter gjerne om du stikker innom TD Garden Du skjønner sikkert det på avataren( om du er hockey-interessert )
Lørdag morgen. Klokken er 0600, og jeg kjenner litt på kroppen. Er jeg frisk? Hmm, usikker, men i alle fall ikke noe dårligere enn dagen før. Etter at jeg julaften morgen våknet rammet av sykdom, har jeg levd i håpet om jeg kroppen på egen hånd skulle ordne opp innen avreise til Boston. For en som vanligvis ikke (*bank i bordet*) er mye syk, var det i alle fall hell i uhell at sykdommen skulle komme et par dager før avreise og ikke på selve avreisedagen. Selv har jeg vært forskånet for det tidligere, men jeg hører det er ganske dritt å reise langt med kvalme og et energinivå på bånn. Etter å ha forhåndsbetalt en del tusenlapper for ikke-refunderbare flybilletter og hotellopphold, ville det uansett sitte langt inne å bli hjemme. En rask dusj og tannpuss, og jeg var klar for å la NSB frakte meg til Gardermoen. NSB sin forsinkelse på 14 minutter fra Fredrikstad stasjon ble til 7 før vi ankom Oslo S. Jeg har ikke reist på andre juledag siden jeg var guttunge og ble overrasket over hvor mange som skulle på tur grytidlig denne morgenen. Blant annet en del asiater som benyttet anledningen til å ta juleferien i Norge, sannsynligvis for å få et glimt av nordlyset. Ca. 2,5 timer før avgang var jeg på Gardermoen, hvor jeg ble sjekket inn for alle 3 legs av en morgenfugl i skranken. Til min store forskrekkelse fikk jeg se at mitt forhåndsvalgte sete 2L mellom LHR og JFK var endret til 9H. Å, NEEI. Skifte fra ny til gammel kabin? Jeg gikk tilbake til skranken for å sjekke opp med frøkna, men uten tilgang til American sitt reservasjonssystem var det ikke noe videre å gjøre med den saken. Etter innsjekk var det videre til "fast track" i sikkehetskontrollen, som nå BA endelig har spandert på seg. Kun én sluse åpen, men en relativt rask og enkel håndtering. Videre til OSL-lounge. OSL-Lounge, Oslo Lufthavn Gardermoen Jeg hadde sett fram til å sjekke ut den utvidede OSL-loungen, ettersom jeg ikke hadde vært der siden medio oktober. Det ble med tanken, for i OSL-loungen var ny del stengt, så jeg ble forvist inn til venstre, som vanlig. Eggerøre, ost, skinke og litt annet småtteri var satt fram, og jeg fikk i meg hele 2 små rundstykker, noe jeg var ganske fornøyd med, med tanke på at jeg knapt hadde spist noe torsdag og fredag. Formen var stigende! Roen senket seg, og jeg fikk anledning til å sjekke American litt nøyere. Det viser seg at sete 9H finnes i både gammel og ny kabin. Jeg hadde også en svak erindring av at 9H var det setet jeg automatisk hadde fått tildelt når jeg først booket. Jeg levde derfor videre i håpet om at kommunikasjonen mellom BA og AA sine systemer ikke hadde taklet mitt setebytte på ba.com, og at det fortsatt var ny kabin som skulle ta meg over til JFK. Mens jeg nøt utsikten til flyparkeringen, begynte OSL-Loungen sakte, men sikkert å fylle seg opp. Av setekartet fremgikk det at det ville være ekstremt mange Club Europe-passasjerer til London i dag. Selv var jeg sannsynligvis blant de få som hadde betalt "full pris".
British Airways 763 Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) – Heathrow Airport (LHR) (Terminal 5) Lørdag 26. desember Avgang (rute): 1125 Ankomst (rute): 1300 Flytid (rute): 2:35 Flytype: Airbus 319 Sete: 1A (business) Passkontrollen gikk som smurt og når jeg kom fram til gate 46 hele 45 minutter før oppsatt avgangstid, var boarding i full gang. Customer Service Manager Jo og hennes kollega hilste meg velkommen, og jeg fant mitt sete 2C. Ettersom jeg hadde relativt kort transfertid (kun 1:45) og måtte bytte terminal fra T5 til T3 i London, hadde jeg forsøkt å komme meg så nærme utgangen som mulig. Alle monner drar. Hele 9 rader Club Europe (34 passasjerer) skulle det vise seg å være på denne avgangen, og det var bare å besinne seg for Jo og hennes folk. Mens vi ventet på de 4 siste passasjerene overhørte jeg Jo og hennes kollega diskutere mulighetene for å få flyttet fram noen andre passasjerer. Den tyske herremannen i 1C ble høflig spurt om han kunne tenke seg å flytte til 2A, men det forslaget syntes han ikke noe om. Han trivdes godt der han var. Etter noen minutter var det min tur til å bli spurt om jeg kunne tenke meg å flytte meg til 1A "for å få litt bedre plass til beina". Jaja, tenkte jeg, hvorfor ikke, hvis det er noen som absolutt må sitte sammen og ikke har klart å ordne det på forhånd. Dagens gode gjerning. Jeg flyttet meg og noe senere dukket det opp ytterligere et par tyskere på 2A og 2C, en mor og sønn. Den tyske herremannen i 1C var blant de siste om bord i flyet og var nok litt betuttet over at han hadde slitt med å finne gate 46 bak 250 solhungrige Norwegian-ere på vei til Orlando, noe han sørger for å melde videre til Jo, som igjen tok det videre til Menzies. Tyskeren påsto også at han hadde kjørt bil fra Tyskland til Oslo, fordi det ikke var flybilletter til Florida å oppdrive andre steder. Hmm, snåling. BA763 denne dagen var faktisk min første tur i Club Europe etter den nå berømte overgangen fra Star til Oneworld, ettersom gullkortet har blitt generert av 12 legs med Qatar (og 12 økonomi-legs intra-Europa). Uten å ha det helt enorme sammenligningsgrunnlaget intra-Europa, var jeg likevel spent på hvordan serveringen ville fortone seg. Vi tok av nøyaktig på rute, og det lovet godt for min transfer til T3. Serveringen startet med drikkevogna, og jeg ba om en Cola Light, for å pleie min syke kropp, etterfulgt av utdeling av varme håndkler. Maskinen var godt brukt. Som mange kjenner til, pleier BA å blokkere midtsetet med et fastmontert brett mellom sette A/C og D/F, men ikke denne gang. Tyskeren og jeg delte imidlertid broderlig på det ordinære armlenebrettet i midten. Det var heller ingen gardin mellom Club Europe og Euro Traveller. 20 minutter etter takeoff startet matserveringen, som denne dagen bestod av en tallerken med "cold cuts", rundstykker og noen fruktbiter til dessert. Ingen valg. Det rundstykket jeg valgte var bokstavelig talt halvstekt. Trist. Fin presentasjon og velsmakende, men jeg pirket bare litt, dessverre, av tidligere nevnte årsak. Crewet var bra. Høflige og imøtekommende. Fin tone, uten å virke anstrengt. Etter maten tenkte jeg at nok fikk være nok og ba om et glass champagne for å jage den siste ulumskheten ut av kroppen. Jeg fikk Monopole presentert, noe overraskende, ettersom jeg trodde BA sverget til Pommery intra-Europa? Uansett, den glei ned, som julenissen ned stuepipa. De 2 timene foregikk for øvrig uten de helt store begivenhetene. Jeg håper Jo fikk løst kryssordet sitt. Det ble med den ene runden med drikkevogna, selv om det selvsagt ble informert over høyttaleren om at det bare var å be om noe mer, hvis det var noen som var tørste. Vi landet ca. 20 minutter før rutetid, noe som medførte at vår allokerte gate ikke var ledig, og vi ble henvist til fjernpark. Bussen stod klar, men det gjorde dessverre ikke trappa, som vi måtte vente 10 minutter på. Før setebelte-lyset ble slukket hadde Jo sin kollega sørget for å hente fram min bagasje som hadde havnet et par seterader bak meg etter flyttingen. En fin gest, som kunne spart meg for litt tid! Vi ble kjørt til sentralområdet på Terminal 5A og gikk opp trappa, 100 meter mot sør, så ned trappa igjen, hvor en ny buss ventet. T3-bussen fylte seg opp rett før jeg kom, og døra ble lukket rett foran snuta mi, men ny buss dukket opp i løpet av 2 minutter. Etter en rask tur innom T5B var vi på T3 etter ca. 10 minutter. Man kan si mye om hvor ubeileilig og uhensiktsmessig det er med transfer på Heathrow, men for oss flygale finnes det faktisk verre ting enn å bli kjørt rundt på sightseeing på flysiden av en av verdens travleste flyplasser.
T3. For et lappverk av en bygning. En estetisk tragedie. Etter langt om lenge (opp trapper, bortover smale ganger, osv), fant jeg fram til American sitt transfersenter, hvor tydeligvis alle AA-reisende måtte melde seg og få utdelt nye boardingkort, uvisst av hvilken årsak. I premium-disken forsøkte jeg høflig å nøste opp i "misforståelsen" angående setebyttet. Dessverre fikk jeg bare en bekreftelse på det forventede flybyttet og en tilhørende beklagelse. 7 seter i bredden med partial recline er mye kjipere enn 4 seter i bredden med lie-flat, altså. Jaja, jeg skulle nok overleve de 8 timene til JFK, uansett, men noe skuffet måtte det være lov å være. Jeg som hadde lovt bort et reisebrev med AA sin nye kabin og greier. Sikkerhetskontrollen var unnagjort på 1 minutt. Ingen kø overhodet. Deilig! Så satte jeg fart mot Admirals Club. Onde tunger skal ha det til at Galleries First ligger noen hakk over på det meste annet enn wifi, men når jeg først skulle reise med American, var det passende å legge turen innom Admirals Club. Admirals Club, Heathrow Airport Terminal 3 Etter innsjekk hos Admiralen ble jeg henvist til førstklasseavdelingen, som ligger fysisk avstengt fra den ordinære delen av loungen. En overraskende stor lounge, praktisk talt uten mennesker. Interiøret minnet mer om 2001 enn 2015, men rent, pent og med juletre for anledningen. Toalettene virket relativt nyoppussede. Lokalet hadde vinduer og naturlig lys, men ingen utsikt utover inn i noen fasadeplater noen meter unna. Som vanlig variert møblement, og jeg fant meg en plass ved et langbord med barstoler. Loungen tilbyr både buffet og "a la carte". 2 ulike "hovedretter" var på menyen, i tillegg til diverse på buffeten, inkludert oksestek, et par supper, "afternoon tea", osv. Jeg var egentlig ikke spesielt sulten, men bestilte meg en liten kjøttrett fra menyen når jeg først var innom. Porsjonene pleier uansett å være såpass små at det burde være håndterbart. Betjeningen var rask og effektiv, men ikke av den pratsomme sorten. "May I order something from the menu, please?" "Ye." "Can I have the Beef and Ale pie?" "Ye." "Eh, thank you." I grunn ikke noe å skrive hjem om, men heller ikke noe usmak på retten. Etter en drøy halvtime forsvant jeg videre til gate 28, hvor den gamle hesten av en 777'er ventet på meg. Boardingen gikk ikke veldig raskt, og jeg ble stående og stampe i noen minutter. Når det var min tur til å passere scanneren, stoppet agenten opp og begynte å rive boardingkortet i to .. Normalt ikke et spesielt dårlig tegn. Heldigvis for min del, ventet det da også et nytt boardingkort på meg ved gate 28. Sete 2A. Min første tur i First stod foran meg! Jeg gliste, mens Händels Hallelujah-kor ljomet ut av høyttalerne.
Herlig! På min tur til USA med AA ble det også flybytte til gammel kabin. Stor nedtur! Fikk prøve den nye kabinen tilbake, og det var veldig bra Gleder meg til fortsettelsen, spesielt nå som den blir i First
Flott start så langt. Litt merkelig å se at BA ikke hadde blokkert midtsete eller gardinen framme mellom Oslo og London, men virker som om det var en grei tur likevel. Blir veldig spennende å høre om opplevelsen fra AA First
