United Club (og Polaris) ser ut til å være eneste alternativ i Terminal E: https://www.staralliance.com/en/airport-details?airportCode=IAH
2,5t forsinkelse nå. Har vi krav på noe kompensasjon når vi flyr UA IAH-SJO, eller er det en EU-greie?
Fremme på hotellet i Costa Rica etter en noe utfordrende sisteetappe. Trenger litt søvn nå, men denne teaseren er vel ganske selvforklarende:
Da har vi altså hatt vår første dag i Costa Rica. Litt om sisteetappen på utreisen, der bildet ovenfor vel egentlig oppsummerer det aller meste. Avslutningen på gårsdagen ble altså litt røff. Dagen før avreise endret vi utreisen til det som skulle være en forholdsvis effektiv reisevei OSL-FRA-IAH-SJO, med fire timers ventetid i Houston og UA Y på sisteetappen. Alternativet var UA C og 7 timers ventetid, og i retrospekt kan man vel konkludere at vi valgte feil. Flyet vårt ble tre timer forsinket og nødutgangsetene som vi hadde reservert ble på ett eller annet tidspunkt byttet ut med de to innerste setene på helt bakerste rad. Med andre ord så kjipt som det er mulig å få det. Heldigvis(?) fikk jeg byttet vindussetet mitt med en godlynt fyr av litt mindre omfang som hadde fått midtgangsetet. Oppsiden med det var at jeg nesten fikk plass. Nedsiden var at jeg ble dultet borti hver gang noen skulle forbi - hvilket skjedde sånn cirka hele tiden. Den desidert kjipeste flyturen jeg noen gang har hatt, og mildt sagt fascinerende kontrastfull fra hva vi opplevde noen timer tidligere. Konklusjonen og læringen blir: 1) United suger, både i luft og på bakke 2) Jeg må bli flinkere til å dobbeltsjekke plassene på flybilletten 3) Vi får litt for gode vaner med denne hobbyen Vel ute av grusomheten bar det rett til hotellet, Wyndham Herradura. Her hadde vi booket en mastersuite for to netter til omtrent en tusenlapp per natt gjennom Expedia. Rommet har egen badstu og boblebad, så dette var absolutt godkjent. Nær beliggenhet til flyplassen gjorde at vi fikk inntatt sengen en halvtime etter landing - og endelig fikk jeg sove. Tidligere i år kjørte jeg en statusmatch av aksjekjøpt Radisson-status til Best Western Diamond til La Quinta Platinum til Wyndham Platinum. Og dermed fikk vi gratis frokost - uten at jeg skal argumentere veldig sterkt for at det var verdt innsatsen. Men stas læll. Å snu døgnet gikk overraskende greit. Vi sto opp kl 9, inntok Platinum-frokosten, og satte nesen mot sentrum av San Jose. Jeg mottok en sms fra Telenor da vi landet og pådrog meg et mildt sjokk over dataprisene her borte. Slikt kan man bare ikke tillate verken seg eller arbeidsgiver å betale, så målet for dagen var å skaffe seg et likalt sim-kort. Etter litt enkel research kom vi frem til at Movistar virket greiest da det også kan benyttes i El Salvador som vi skal innom på hjemreisen. For den nette sum av 110 NOK fikk vi plukket opp et kort med LTE/4G med 2,3 GB prepaid data. Dette er satt inn i iPad’en som vi alltid har i sekken. På den måten har vi en trådløs wifi med oss overalt, som til nå fremstår meget praktisk. I morgen plukker vi opp leiebilen, og da kommer dette forhåpentligvis godt med når vi skal finne veien. Vi hadde ikke de helt store ambisjonene for dagen, men fikk sett nasjonalteateret og området rundt, smakt litt på lokal kaffe, spist en enkel lunsj, og kjøpt lokale sigarer til nyttårsaften. Oppsummert vil jeg vel ikke si at byen er det helt store, naturligvis med forbehold om hvor lite vi faktisk oppsøkte. Det ga likevel inntrykk å oppleve den. Levestandarden synes å være en helt annen enn den vi er vant med. Det var mange uteliggere og tiggere, og områdene vi kjørte gjennom til og fra byen opplevdes fattig og tidvis ganske shady. Nå er vi tilbake på hotellet. Nærmeste nabo er visst Hard Rock Cafe, så da blir det kvelds der (meget eksotisk) og innkjøp av shotteglass til kolleksjonen min. I morgen bærer det opp for å hente leiebil for avreise til Arenal!
Syntes for øvrig dette var en interessant kuriositet. Man blir kanskje kjørt litt vel mye rundt når man klarer å komme seg fra Oslo til Houston på mindre enn 5000 skritt...
Jeg synes også at områdene i San Jose så ganske shady ut, men det er sånn det ser ut. Bak murer og lukkede fasader er det hyggelige boliger, og ikke så fattig som det ser ut. Ute på gaten er det søppel og rot. Hunden og hårene, osv.
Du skulle nok spurt på forumet og fått det klart fortalt at UA Y er balle og bør unngås så langt som mulig...
Må slå et lite slag for United her. Hadde 2 x LH turer med de i Y på vårparten, egentlig veldig fornøyd. Mye avhenger av plassering (som med alle andre) og flytype (som med alle andre). God mat, massevis av alkoholfri drikke, helt ok sete, hyggelig betjening, nok av filmer å velge mellom. Intra USA eller korte hopp til Latin Amerika er nok ikke å foretrekke.
Etter utsjekk fra Wyndham Herradura tok vi en Uber for å plukke opp leiebilen vår hos Payless Car Rental. Vi var altfor sent ute med å booke denne, og endte opp med en Suzuki Jimny. Costa Rica er jo viden kjent for sin obligatoriske leiebilforsikring som gjør at alle turister opplever å bli flådd når bilen skal hentes ut. Heldigvis var vi mentalt forberedt på dette. Jimnyen så litt stusselig ut, så vi gikk for en «oppgradering» til en litt større bil av merket SsangYong(?). Husker ikke modellen, men den var heller ikke nevneverdig å skrive hjem om. Dårlig motor og litt for mange urovekkende lyder. Satser på at den holder ut uken. Satt ellers bare med en opplevelse av at Payless forsøkte å flå oss, så folk kan fint styre unna disse i fremtiden. Sett bort fra middelmådig og skranglete bil var turen til Arenal aldeles herlig! Turen tok tre timer, gjennom frodige landskap, bratte og svingete bakker både opp og ned, og vi følte virkelig at vi fikk kjenne på den costaricanske atmosfæren. Å kjøre bil rundt omkring er alltid en opplevelse i seg selv, og avslutningen opp de bratte og svingete bakkene til der vi skulle bo var virkelig spektakulær. Vel fremme på Hotel Arenal Lodge fikk vi sjekket inn på rommet vårt. Omtalt som en juniorsuite, men høyst ordinært vil jeg si. Veldig sjarmerende sted både innendørs og utendørs, med basseng og boblebad med direkte utsikt til vulkanen Arenal. Man havner litt avsides fra det meste på et slikt sted og blir dermed avhengig av de fasilitetene som er på stedet, og det var derfor synd at restauranten var under pari, med historiens mest trevlete biff som headliner på menyen. Som det ofte er her i området var det også tåke under vårt opphold, så det ble aldri de helt store utsiktsbildene å briefe med. Stjal derfor et fra nettet...
Neste morgen våknet vi av oss selv rundt 07:30, og fant ut at vi like godt kunne gå til frokost. På veien dit stakk vi innom hun som booket guidede turer, og 07:50 bestemte vi oss for å kaste oss på en kombinert tur til regnskogen og til La Fortuna Waterfall. Ettersom turen startet 08:00 hadde vi dermed 10 minutter til å spise frokost og gjøre oss klare, men det gikk fint. Og hvilken tur! I regnskogen fikk vi se slanger, edderkopper, dovendyr og fugler, og helt fantastisk landskap. Virkelig en opplevelse. Guidene var helt strålende, hadde øynene med seg, og gjorde turen til noe helt annet enn vi hadde klart på egenhånd. La Fortuna Waterfall var også fantastisk. En lang trapp som var langt verre opp enn ned, der vi fikk badet i vannet ved utløpet av fossefallet. Minte meg litt om da jeg besøkte en cenote i Mexico. Virkelig spektakulært landskap. På neste etappe bærer det videre nordover, til Borinquen Mountain Resort & Spa i Rincon de la Vieja. Aner ikke hva det er eller hva området har å by på. Stedet ble kun valgt på grunnlag av gode Expedia-omtaler. Så dette blir spennende
Vel, så gikk det som det måtte gå. Allerede en liten time fra San Jose fikk vi følelsen av at ikke alt var som det burde være med bilen vår. Litt sluring på rattet og diverse urovekkende lyder fulgte oss hele veien til Arenal, men vi hadde ikke stort annet valg enn å satse på at det skulle gå bra. Det gjorde det altså ikke. På veien fra Arenal til Rincon de la Vieja ble rattet såpass ustyrlig at det hele opplevdes farlig. Heldigvis gikk veien via Liberia, og vi kunne derfor ta en halvtimes avstikker innom Payless Car Rental ved LIR flyplass. Det virker ikke som om Payless har så heldig mange flere filialer enn SJO og LIR, så her må vi kunne si at vi var heldige når en slik situasjon først oppsto. Hos Payless konstaterte de raskt at vi bare måtte ha en ny bil. Byttet ble smertefritt gjennomført, og vi fikk til og med en halv tank bensin som plaster på såret. Den nye bilen var eksakt samme modell, men virker friskere i motoren og ligger mer stabilt på veien og ikke minst i svingene... Jeg kjenner at noe av det siste jeg vil er å havarere i veikanten på ett eller annet øde sted i Costa Rica, så dette var veldig godt å få gjort Ellers var turen flott, og her følger noen bilder:
Fra LIR var det bare en knapp times kjøretur til Borinquen Mountain Resort & Spa i Rincon de la Vieja. Kjøreturen jeg tidligere omtalte som spektakulær må sies å blekne sammenlignet med denne... De siste 40 minuttene gikk innover en lite forseggjort grusvei, og naturen her er fantastisk flott! Og denne krabaten ønsket oss velkommen: Vel fremme startet vi med å stikke innom «snackbaren» for å teste maten. Blant mine topp burritos- og nachos-opplevelser, så dette lover godt for resten av det tre netter lange oppholdet vårt her. Av fasiliteter har de varme vulkanske kilder, gjørmebad og basseng - i tillegg til allslags turer rundt omkring i området, på hest om man ønsker det. Etter en fortreffelig lunsj sjekket vi inn på rommet vårt. Ettersom dette skulle bli nyttårsfeiringen vår slo vi litt på stortrommen med det de kalte en juniorsuite, og for min del kunne de gjerne droppet «junior» fra den betegnelsen. Dette er altså en egen hytte langt oppe i skråningen, med terrasse, stor stue, flott soverom og gigantisk bad med boblebad. Rett og slett utrolig fint! Vår hittil kanskje morsomste opplevelse i nærkontakt med naturen kom da vi sto og bevitnet solnedgangen, og en apefamilie (den ene med en apebaby på ryggen) kom svingende forbi vinduet vårt - med himmelrødt bakteppe. Det må vel kunne kalles eksotisk. Utpå kvelden stakk vi ned til restauranten der det var forberedt nyttårsfeiring med velkomstdrinker, velkomstband (dyktig gitarist som uheldigvis også forsøkte seg på vokal inniblant), middagsbuffét og underholdningsartist til middagen. Her hadde de tydeligvis forberedt seg godt. Bufféten var så som så og noe overpriset, men veldig hyggelig opplegg. Vi stakk tilbake til rommet før midnatt og fikk dermed bevitnet kveldens fyrverkeri fra utsikten litt lenger opp i fjellsiden.