Prøver å dele litt fra denne turen. Planen er som følger: OSL - MUC - LH BIZ MUC - BOS - LH F BOS - YYZ - AC BIZ YYZ - EWR - AC BIZ JFK - FRA - LH F FRA - OSL - LH BIZ Avreise fra OSL var lørdag lø 07:15. Ankom derfor fredag kveld kl 21:00 i et håp om å få sjekket inn. Stille kveld, de fleste var vel ferdig sjekket inn for kvelden Men innsjekking kunne ikke gjøres før lørdag morgen fikk jeg beskjed. Dessuten hadde han nettopp logget av Lufthansa... Vel - da fikk jeg ta turen bort på hotellet og sove litt. Helt hva som er forskjellen på Radisson Hotel & Conference Centre Oslo Airport og Radisson Red vet jeg ikke. De har tydeligvis samme resepsjon, men prisen på Radisson Hotel & Conference Centre Oslo Airport var vesentlig lavere. Så da sov jeg en god natts søvn der. For øvrig god service på hotellet. Når køen av ankomne hopet seg opp spratt medarbeiderne frem. Så innsjekking gikk raskt. Radisson Gold medførte oppgradering til jr. suite. Hyggelig Der stod det også fruktfat og ventet. Fortsettelse følger...
Etter en rask utsjekk fra hotellet, var det inn på OSL. Mye mennesker kl 05:00. Lufthansa-selskapene (LH, LX og OS hadde egen skranke med lang kø. Så jeg satte kursen mot noen ledige SAS skranker. Førstemann kunne ikke sjekke meg inn, så jeg ble henvist til damen ved siden av. Hun var svært hjelpsom, men ble en smule frustrert over all dokumentasjon som måtte sjekkes. Etter ca 10 min var alt klart, og jeg kunne komme meg gjennom sikkerhetskontrollen. Mye køer, men gjennom Fast Track gikk det raskt. Kunne se at alke Tax-free butikkene var åpne nå. Mulig at de har vært det en stund... Svippet en liten tur innom OSL loungen for en liten frokost. Passe mye folk der. Det ble ikke lange oppholdet, da Go to gate kom allerede 45min før avreise. Gate E7 - Buss. Det var det også sist jeg tok morgenflyet til MUC. 25min før avreise startet boarding - trodde noen. Det stod hvertfall det på alle skjermene. Men det var nok ikke helt klart, så de som prøvde seg ble sendt tilbake. Jeg sov mye av turen, så det ble ingen bilder. Fikk velge mellom to frokostbrett - en med skinke som hovedattraksjonen - hyggelig Timene i MUC kommer snart
Jeg måtte registrere eta selvfølgelig. I tillegg måtte jeg registrere meg og laste opp vaksinebevis i ArriveCan under 72 timer før ankomst. Ved online innsjekk kunne jeg skanne QR-koden på vaksinebeviset. Skal inn i flyet om noen timer, så om det er noe mer, skal jeg si fra.
Når jeg nærmet meg MUC, ble det fortalt at vi skulle parkere ved gate K10. Siden First-loungen på K/J ikke er åpen, måtte jeg altså komme meg til hovedbygget. Jeg så for meg en ti minutter lang tur, men jammen ble jeg ikke hentet ved gaten og kjørt. Overraskelsen var så stor at jeg fikk ikke opp telefonen før jeg var i bilen. Jeg ble geleidet helt opp til resepsjonen og tatt godt imot. Jeg fikk nye boarding-kort og ble fortalt at boarding til BOS var planlagt å starte 14:55 (avreise 15:40) på gate J21. Derfor burde jeg gå 14:55. Det kom til å ta ca 10 min. Ikke noen bil tilbake, nei. Da måtte jeg ta toget... Tidspunktet måtte avtales på forhånd fordi det ikke sitter passkontrollør på fast basis for tiden. De bestilles ved behov. Loungen har jo standard og service som de andre F-loungene til LH. Det jeg savner ved denne, er at den har ikke vindu mot uteområdet. Kun mot fellesområder. De er selvfølgelig foliert. Jeg ble raskt tilbudt noe å drikke. Etterhvert ble det en dusj og en rask lunsj. Det var en del mennesker den første timen, men etterhvert ble det rolig med kun en håndfull andre reisende. 14:45 fikk jeg beskjed om at passkontrolløren var kommet. Da vare det bare å sette snuten mot toget.
Etter togtur og dokumentsjekk fant jeg gate J21. Om det er flaks eller dyktighet fra LH sin side vites ikke. Men i det jeg runder hjørnet ved gaten starter boarding. Jeg kommer ombord som en av de første. F og Biz bruker inngang 1, så det er noe gjennomgangstrafikk. Men ikke plagsomt mye. Jeg ble raskt servert champagne og nøtter fra Sonja - som var en av to FAs i First denne turen. Det ble også utdelt pyjamas, tøfler og amenity kits. Jeg skiftet raskt og satte meg godt til rette for å nyte turen. Sonja kunne begeistret fortelle at dette var hennes første tur i First etter pandemien. Hun gledet seg stort til det snart kommer flere avganger i First fra MUC. Det er utrolig luftig og god plass i A346 First. Rad 1 var full mens jeg i 2K hadde ledig sete ved siden av meg. Det samme hadde han i 2A Så snart vi var vel oppe i luften startet serveringen. Først mer drikke, så kom en Amuse-bouche med ost og tomat. Kaviar selvfølgelig Salat og forretter som i hovedsak bestod av laks, pastrami og asparges Hovedrett var schnitzel Dessert var en liten sjokoladekake med is og rabarbra Jeg tror det kom noe konfekt, men jeg var så mett og trøtt at jeg sovnet uten å nyte noe av den. For de interesserte var dette menyen: Det ble en liten hamburger før landing. Ingen første klasses standard på den dessverre...
Ved ankomst Boston, ble kun dør nr to benyttet. Så jeg måtte gjennom Business for å komme ut. Heldigvis var det ingen vesentlig kø i grensekontrollen, så jeg kom raskt ut. Jeg hadde booket meg inn på Hilton Boston Logan Airport som lå i gangavstand fra alle terminalene. Jeg gjorde ikke annet enn å sove der, så jeg fikk ikke det store inntrykket. Virket helt ok.
Skal fortsette å skrive i kveld. Hadde kun med meg telefon, så det ble litt omstendelig... Det ble servert en 2004 Grande Curvée Rosé Alexandra. Jeg er ikke en kjenner, så andre får vurdere kvaliteten på den
Naiss! Har ikke smakt den selv. Ligger ute til salgs på diverse sider for i overkant av 2000 kroner. Smakte sikkert fortreffelig! God tur videre!
Dagen etter var det reise til Toronto. Å finne Terminal B var litt vanskelig... Det står skilt, men etter hvert forsvinner de. Fant ut at jeg måtte gjennom Terminal A for å komme til B. Litt merkelig opplegg med Innsjekk for Air Canada og American Airlines på samme sted. Om jeg skulle til f.eks United, måtte jeg gå gjennom et parkeringshus. Innsjekk gikk greit - Priority skranke for Business - men ingen prioritet i sikkerhetskontrollen. Vel gjennom satte jeg snuten mot United Club. Ganske stor lounge, men ikke spesielt bra matutvalg. Når jeg kom, ble det kun servert kaffe, te, vann og juice å drikke. Ved 10-tiden ble baren åpnet, så da kom det seg litt. Det var en del folk i starten, men det ble roligere etter hvert. Men utsikten er bra! Flyet til Toronto ble ca en time forsinket. Ombord ble det opplyst om at forsinkelsen skyldes mye sykdom - og mangel på bakkemannskap. Piloten beskrev situasjonen som kaotisk. Jeg kunne forøvrig lese i Canadisk media at dette forventes å bli vesentlig verre utover sommeren. Det er jo verdt å merke seg for dere som skal fly SAS sin nye rute dit. Passasjerer blir anmodet om å møte opp 3-4 timer før avreise. Reisen til Toronto var ikke mye å skryte av. Bra seter selvfølgelig - til tross for at dette var en times tur i en CRJ. Serveringen var helt krise. Fikk et glass Cola og litt nøtter. Tilbud om en vegansk wrap. Smakte på den senere. Takk, men da foretrekker jeg faktisk polarrullen... Ved ankomst Toronto, tok det en stund før jeg kunne gå ut av flyet. Det måtte ventes på bakkemannskap. Ellers tar jo grensekontrollen gjerne litt tid i Canada. Særlig for overivrige Insideflyere som er mer ute etter å fly enn å se byen. De blir skeptiske når jeg kun skal være der en dag...
Etter ankomst Toronto, fant jeg shuttelbussen som tok meg til Hilton Totonto airport Hotels & Suites, Hoteller var 5 minutter unna. Hotellet var helt greit, litt dårlig internett på rommet. Mulig at det var uflaks. Ble bedre jo nærmere gangen jeg kom. Bra mat i restauranten på kvelden og passe bra frokost dagen etter. Turen til EWR har jeg ikke noen bilder fra. På YYZ var det egen sikkerherskontroll fir flyvninger til USA. Deretter pre-clarence. AC loungen var ikke noe å skryte av. Den var ganske stor og hadde noe mst og drikke. Men den var overfylt og stilmessig minnet den om et gammelkommunistisk kjøpesenterkafe. Flyreisen var med samme seter og samme servering som til Toronto.
Hjemreisen startet med å komme seg fra EWR til JFK. Vurderte shared shuttle, men fant ut at jeg hadde så god tid at jeg kunne bruke tog. Så da ble det tre bytter - på Newark Airport Railroad, New York Penn Station og på Jamaica Station. Det ble helt uproblematisk. Brukte litt tid på å områ meg på New York Penn, mens det var gode tegn og skilting på de andre stasjonene. Brukte 2,5 time fra jeg forlot hotellrommet på EWR til jeg var i Terminal 1 på JFK. Kunne nok klart det litt raskere om nødvendig. Jeg ankom JFK ca en time før innsjekking skulle åpne. Hadde boarding pass fra dagen før, så jeg kunne nok kommet meg airside. Men var litt redd for at det skulle kreves noe mer dokumentasjon. I tillegg var det lenge til Wining an Dining åpnet, og jeg hadde lyst til å se hvordan First-opplevelsen var ved innsjekk og security. Derfor ble det en tur opp i food-courten mens jeg ventet. Innsjekking startet fire timer før avreise. Det var kommet noe folk, mens jeg var eneste i First-køen. Etter en rask innsjekk ble jeg geleidet via et VIP-rom og gjennom sikkerhetskontrollen. Egentlig bestod det i at jeg ble pushet foran i priority køen, men det gikk raskt. Vel gjennom, var LH-loungen rett til venstre. Den bestod av tre etasjer med Business nederst, Senator i 2. etasje og First i 3. etasje. 3. etasje var ikke helt klare til å åpne enda, så jeg ble henvist til Senator-loungen de første minuttene. Loungen var ikke så veldig stor, men jeg var der også helt alene. Så det trengs kanskje ikke mer. Greit utvalg av mat og drikke, samt en bar man kunne gå til. Fin utsikt over gatene. Etter kort tid ble jeg invitert opp til Wining & Dining området for First-passasjerer. Vet ikke om jeg skal kalle det for en egen lounge. Det er vel mer som en restaurant for de med den riktige billetten. Det var en del bord for å spise ved, samt et lite sitteområde. Det var en buffet der, samt en liten meny jeg kunne bestille fra. Mat og drikke var bra, men servicenivået er nok ikke som i First-loungene/terminalen i Tyskland. Jeg bestilte meg hummersuppe, Lamp Chop og is til dessert. Hummersuppen var bra. Lamp chop så som så. Det ble etter hvert ganske fullt i loungen da LH har startet med First flyvninger til MUC også. Det ble til at enkelte valgte å sitte nede i Senator loungen. 30 minutter før avreise ble jeg hentet i loungen og fulgt til flyet. Nå First-passasjerene var på plass, var boarding så og si ferdig og flyet var snart på vei mot rullebanen. Dette var min åttende reise i LH First - og helt klart den mest skuffende. Det var ikke store ting som trakk ned inntrykket, mer mange småting. Innledningsvis ble det servert champagne og nøtter. Purseren kom og hilste på. Han kunne dessverre opplyse om at internet-vouchere ikke var med. De var blitt glemt lastet på i FRA. Vel oppe i luften ble matbestillingen tatt opp. Vanligvis blit det ikke spurt om hva jeg vil ha til forrett. Jeg har pleid å få alle sammen. Her måtte jeg velge. Da jeg brukte litt tid på å tenke, ble det konkludert med at jeg kunne få tre av dem. Salaten ble ikke nevnt og ikke servert. Ved servering av kaviar, trillet de den ikke frem som de pleier. Jeg måtte oppgi hva jeg ønsker som tilbehør. Jeg liker løk til kaviaren, og sa at jeg ønsket det. Fikk da en liten teskje med det ferdig lagt opp sammen med kaviaren. Hovedretten bestod av en litt tørr kylling, mens det var en god panna cotta til dessert. Til slutt ble det servert noen sjokoladebiter som jeg koste meg med. Damene i First fremstod som litt stresset og hadde rett og slett ikke det servicenivået som det pleier å være.
Etter noen timers søvn var det tid for frokost. Jeg ble forespurt om jeg ville ha eggerøre - noe jeg takket ja til. Fikk det med litt rundstykker og bacon, samt et glass juice. Noe mer ble jeg ikke tilbudt. Juicen glemte de forresten, så jeg måtte be om det en gang til. Mulig det blir slik på en så kort flight som det er mellom JFK og FRA. Men jeg må jo si det at på utreisen var ting mye bedre. Som et punktum, glemte de å ta inn vannglasset før landing. I det vi landet klarte jeg så vidt å redde det før det gikk rett i TV-skjermen. Nå ble det litt negativt. Totalt sett leverer LH igjen en bra First-opplevelse. Men den lå på et litt lavere nivå enn tidligere. Ved ankomst FRA hadde jeg 1,5 timer før flyet mot OSL skulle gå. Jeg fikk mot First loungen, men den skulle ikke åpne før kl 06:00. Ble henvist til Senator loungen mens jeg ventet de 10 minuttene på at First skulle åpne. Vel inne i First-loungen fikk jeg beskjed om at flyet til Oslo måtte ha buss. Jeg ville dermed bli kjørt i bil. Det ble dermed en kort frokost og noen bilder fra loungen før jeg ble kjørt bort til flyet. Jeg var førstemann inn på flyet mot Oslo. Så kom rullestolene og til slutt alle fra bussen. Jeg sov meg gjennom reisen hjem før jeg landet på OSL på rutetid.
Da er jeg vel hjemme. Håper noen har hatt glede av å følge turen Kort oppsummert var det en utfordring å finne LH First begge veier. Men jeg tror etter hvert at jeg klarte å se en logikk i når det ble sluppet First billetter for Eurobonus. Nå skulle jo jeg bare ha en billett, og det er jo vanskeligere å få flere. Når det gjaldt innreise til USA og Canada ble alle dokumenter sjekket på OSL. I MUC og ved ankomst BOS ble det ikke sjekket noe. Før innreise til Canada kunne jeg scanne QR-koden fra EU vaksinepasset på appen til Air Canada. Utover dette ble det ikke sjekket noe - verken ved ny innreise til USA eller til Tyskland. Ift Service, kan jeg nok si at LH er tilbake der de var før pandemien. Både på bakken og i lufta. I lufta skal man jo bruke munnbind. De var ikke veldig nøye på det i First. På bakken i Tyskland er det jo ikke påbudt med munnbind lengre, og det er heller ikke så mange som bruker det. Samme inntrykket hadde jeg i USA.
