2014: Loungerapport LHR T2 2015: KristianSK på DM-tur til Afrika 2016: Flied lice. It's delicious! Et reisebrev fra Lufthansa loungen på LHR
I've got a lover back in japan He's got tattoos He's my superman I try to call him up from time to time We can talk about the weather Is the weather fine? ...går låten fra den kontemporære synth pop-suksessen Eurythmics. Hvorfor været er essensielt med en elsker i den japanske mafiaen, og hvordan dette stiller seg i et klimaperspektiv er to av flere spørsmål jeg kommer tilbake til, men først reiseruten: Reisefølget kommer i F via FRA, selv er jeg tom for poeng og uten gode tilbud i C blir ruten som følger: LHR-HND BA7 - Premium Economy Tokyo - Osaka (tog) Osaka - Kyoto (tog) Osaka - Kobe (tog) KIX-HND NH100 - Economy HND - LHR JL41- Premium Economy BA Premium er et kjent produkt for mange med meg, men JL blir en ny opplevelse og etter to turer til Tokyo blir det fint å komme seg ut i distriktet. Avreise i morgen, digresjoner og spisformuleringer er lite sannsynlig, men en og annen spøk kan ikke utelukkes.
Digresjon I Jeg er ikke tilhenger av å trekke stigen opp etter meg, men etter at Rimowa sluttet å produsere ordentlige kofferter med to hjul kjennes en trygghet i at jeg om 50 år kan inngå en avtale à la Arve Tellefsens fiolin med en velkledd sjaman.
Sanntidsrapportering høres ut som en bedre idé i teorien enn det egentlig er. Den siste som fullførte et reisebrev i sanntid var såvidt jeg vet Prins Philip i The Crown (og der ble viktige detaljer utelatt, antagelig på grunn av begrensede ressurser), men all honnør til dere som forsøker. Jeg snublet allerede på startstreken. Hjelp, jeg har blitt nedgradert til turistklasse! Var det første jeg tenkte da jeg ankom LHR. BA7 var overbooket med minst 9 personer, og ifølge min sidemann ble minst én nedgradert fra F til PE (forhåpentligvis ikke revenue ticket...). Rute: BA7 Flytype: Boeing 777-300ER Flytid: 11:30 Sete: 28F Som alltid på langdistanse (uansett klasse) er jeg sist ombord. Selvom det er gøy å fly er 11:30 gøy nok for meg, i tillegg hadde jeg er lite håp om at et siste sete i CW eller PE skulle falle ned frem himmelen. Den gang ei. Kompensasjon for nedgradering var et Mastercard-gavekort på £75 og fredag dukket £321 opp på kortet brukt til betaling. Jeg har ikke sjekket, men jeg antar dette er 75% av hva strekningen kostet. BA er allment kjent for å være det motsatte av et tørrlagt flyselskap (dog ikke lenger intra-europe), og med første tur på bakerste rad var det ikke annet å gjøre enn å gå hardt ut fra start. Maten kom raskt på bordet og smakte helt kurrant. Forskjellen mellom økonomi, premium økonomi og til dels business er uansett neglisjerbar. Mer spennende er det at jeg satt i et av de 7 B77W (totalt 12) som har fått wifi installert. Jeg valgte «browse»-pakken og den fungerte helt som markedsført. Jeg vil anta at at «stream»-pakken er sammenlignbar med SAS sin nye wifi, men selvom hastigheten isolert sett er god kuttes forbindelsen med gjevne mellomrom og jeg vil nok også i fremtiden fortsette å laste ned filmer på forhånd. Elleve timer og en engelsk frokost senere landet vi positivt overrasket i Tokyo. Crew og sidemann terningkast 7, økonomiklasse terningkast økonomiklasse, hverken mer eller mindre.
Kort tid etter ankomst, etter en enkel velkomst fra immigrasjon og tollvesen var jeg ute i friluft. Mobilt bredbånd og Japans Flexus-kort ble anskaffet og jeg satte kursen mot Tokyo. Suica Card Japans aksept for internasjonale kredittkort har bedret seg betraktelig de siste årene og du kan nå stort sett betale med Amex/MasterCard/Visa (og 500 andre kort) i butikker, kiosker, restauranter o.l. Et unntak er dog tog og jeg anbefaler alle å gå til anskaffelse av et av Japans mange reisekort. Suica kan kjøpes kontant på alle JR-stasjoner og er spesielt elegant for iPhone-brukere. Trikset er så å overføre kortet til telefonen og det er nå det virkelig blir magisk. Du kan nemlig fylle på kortet med Apple Pay. Etter jeg oppdaget dette endte jeg med å bruke Suica på stort sett alle mindre transaksjoner (kiosker, automater, rimeligere butikker o.l). Selvom kredittkort er akseptert kreves alltid et pek på Mastercard-logoen og noen ekstra trykk fra ekspeditøren side. Suica-pengene lagres lokalt på telefonen og det er fasinerende hvor raskt transaksjoner godkjennes. Sitter i dette øyeblikk på JL41 ut av Tokyo, nettet er ikke dimensjonert for opplastning av bilder, men jeg skal gjøre mitt beste for å få resten av reisebrevet ut i morgen.
Takk for at du deler, og så langt neste live da Oppdatert info om Sucia og Iphone burde absolutt havne i den utmerkede men litt nedeliggende Japan samletråden. Dette er jo glimrende! Riktig god tur
Tilgjengelig til Android for innbyggere, så det er vel sannsynlig at de utvider etterhvert - https://www.blog.google/products/google-pay/add-suica-and-waon-google-pay-japan/
Dag 1 (Tokyo) Hotel The Celestine Tokyo Shiba Er du på ferie i Tokyo er tilgang til subway/togstasjoner viktigere enn hotellets lokasjon, avstandene er store og du er uansett avhengig av tog for å komme deg rundt. Celestine ligger like ved Tokyo Tower og med 4 stasjoner i umiddelbar nærhet kom vi nesten uten unntak rundt uten bytte av linjer. Fugu (Torafugu-tei Asakusa) Helt siden jeg hørte om Fugu for første gang i The Ricky Gervais Show (hvor naturlig nok ingen var spesielt imponert) har jeg hatt lyst til å prøve denne mystiske giftige fisken. Torafugu-tei er en kjede med flere lokasjoner i Japan, jeg dro til avdelingen like ved Intercontinental i Asakusa for en enkel lunsj. Veldig godt, minner litt om kveite. Gift er utvilsomt bra for oppmerksomheten. Shibuya / Genki Sushi Gammel og ny (hybrid)-taxi Da reisefølget var ankommet utvilt fra F og min jet lag var i ferd med å slå inn for fullt dro vi inn til Shibuya for en rask middag og en titt på Shibuyas fotgjengeroverganger.
Regnværsdag 2 (Tokyo) Er du på dagstur til Tokyo, f.eks. fra Europa er det egentlig kun to ting du må få med deg. Matmarked og Tempura-restaurant. Dag 2 inneholdt begge deler i tillegg til en hel del shopping (Digresjon II: Jeg har shoppestopp, men reisefølget er liker å handle). Mathallen finner du i kjelleren til de fleste handlesenter og inneholder de mest fantastiske retter. Digresjon III: Japanere liker poser, papir og annen emballasje. Innenriksflight fra Osaka til Tokyo? 3 boardingkort. En sjokoladeeske? Tre poser til varene og tre ekstra poser for sikkerhetsskyld. Om poseavgift var upopulært i Norge klarer jeg ikke forestille meg hvordan det ville utartet seg her. Tempura Tsunahachi Gokan-Manzoku Tamachi
No blei eg svolten Sjølvgrilla Japansk Wagyu er rett og slett noko av det beste eg får! Kos dykk og takk for at du delar.
Dag 3 (Tsukiji Market) Selvom fiskemarkedet stengte i fjor høst holder bodene og restaurantene i gatene rundt fremdeles stand. Sushi Bar Yasuda Naomichi Yasuda flyttet tilbake til Tokyo etter 27 år i New York i 2011, noe restauranten og gjestene til dels bærer preg av. Det finnes helt klart mer tradisjonelle japanske sushirestauranter i Tokyo, men vil du ha fantastisk sushi i hyggelige omgivelser til en relativt rimelig penge (¥15 000 pr. person)? Bare hyggelig.
Dag 4 (Tokyo-Osaka) Taxi fra hotellet til Tokyo Station og rett på den første Shinkansen. Drikke og snacks selges på toget (kun cash/suica), men en bentoboks fra Ekibenya Matsuri (mellom spor 6 og 7, etter Flexus-portene) kan anbefales på det sterkeste. Courtyard by Marriott Shin-Osaka Station Valgt delvis for praktisk plassering rett utenfor stasjonen, men antagelig mest fordi de fristet reisefølget og hotellansvarlig med fri minibar (pga. status hos Hotels.com). Dōtonbori (Osaka) Nok et matmarked, men der Tsukiji har fisk er Dōtonbori fyllt med kjøtt og frityr. De hadde også ting som ikke fristet, f.eks. kylling sashimi. Der Tokyo fremstår som en av verdens mest moderne byer har Osaka mer sjarm. Byen minner på mange måter mer om Hong Kong og Kina enn andre byer jeg har besøkt i Japan. Reisefølget dro så på barcade og jeg gikk til sengs.
Dag 5 (Kyoto) 35 minutter med tog fra Shin-Osaka ligger Kyoto, antagelig den peneste byen jeg har besøkt. Moderne og gammelt i skjønn forening og alt er usedvanlig velholdt. Nishiki Market Fushimi Inari Taisha
Dag 6 (Kobe) 35 minutter i motsatt retning ligger havnebyen Kobe, byen kjent som fødested for personligheter som Luna Takamura, Moeko Matsushita og basketproff Kobe Bryant. Nunobiki Herb Garden The famous Kobe beef (Steak Ayoama) A5 Wagyu til ¥9000 i en liten familiedrevet restaurant. Svært hyggelig. Setereservasjon anbefales, eller du kan gjøre som oss og ta plassen til et par som var forsinket. Jeg mener også jeg så en annen restaurant i byen servere Wagyu, men ikke ta mitt ord for det.
Dag 7 (Hjemreise) En bolle ramen og et par glass plommevin senere var det tid for å ta fatt på hjemreisen. Først ANA fra KIX til HND og deretter JAL til LHR. Reisefølget ble ønsket god tur videre til videre sør jeg hoppet på toget ut til flyplassen. Rute: NH100 Flytype: Boeing 737-800 Flytid: 1:35 Sete: 8A Fullstendig ukontroversiell flight, 2-2 I business, 3-3 bak gardinen. Juice og drops ble servert og vi landet før tiden på HND. Tok så metroen fra terminal 1 til den internasjonale terminalen (hvor du noe overraskende må kjøpe billett) og hinket gjennom sikkerhetskontrollen. JAL Business Lounge (HND International Terminal) 1 av 2 JAL lounger i terminalen. Godt med plass, gode stoler og et anselig utvalg av varme og kalde retter. Rute: JL41 Flytype: Boeing 787-8 Flytid: 11:30 Sete: 19E Nok en stupfull flight, men denne gangen i PE (dog midtsete). Wifi av gammel klasse ombord, brukbart for surfing, ikke for opplastning av reisebrev. Drikke og snacks ble servert umiddelbart etter avgang, men kun et måltid (servert ca. 3t før ankomst). Ankomstmåltid Landet silkemykt på LHR, fikk et gledelig gjensyn med Terminal 3 og oppdaget undergrunnsbanen var stengt. Uber hjem og rett til sengs. Takk for at du fulgte med
