Ethiopian til Zanzibar (med litt komplikasjoner)

Tenkte å skrive et kort reisebrev om en flott tur til Zanzibar med noen interresante utfordringer underveis. Kom hjem på mandag så dette blir litt retroaktivt. Litt om forberedelsene:

Kom i romjulen plutselig på at jeg hadde en CT som holdt på å gå ut. Etter litt leting falt valget på en tur til Zanzibar. Nytt kontinent for min del og to nye flytyper som jeg aldri har prøvd før (A350 og 787). Tidligere forsøk på å fly A350 med SAS har alltid endt med flybytte. Skulle ikke helt lykkes å "ta av" med en A350 denne gangen heller men mer om dette senere

Kom rett igjennom på CT telefonen selv om flere meldte om lange ventetider på tampen av året (virker som diamant har prioritet der også). Etter noen minutter var følgende booket:

OSL – ADD (ET Biz 787)
ADD – ZNZ (ET Eco A350)
ZNZ – ADD (ET Eco A350)
ADD – BRU (ET Biz A350)
BRU – OSL (SK Plus A320)

Noen uker senere tikket det inn en mail fra Ethiopian Airways at OSL – ADD var kansellert og booket om til dagen etter. Vi ville ikke miste en dag så ringte da CT telefonen og fikk hjelp til å booke om til OSL – FRA (LH Biz) og FRA – ADD (ET Biz). Da var plutselig 787 ute av reiseruta.

Etterhvert fant jeg ut av at OSL – ADD plutselig var satt opp igjen og hadde ledige plasser. Prøvde da å ringe og spørre pent om de kunne booke meg tilbake til opprinnelig avgang men det var «tyvärr». Jeg hadde allerede fått en gratis ombooking pga ruteendring.

Heldigvis tikket det inn en schedule change. ADD – ZNZ og ZNZ – ADD skulle nå gå via Kilimanjaro og hadde fått litt endrede avgangstider. Så da mitt snitt til å kunne få til en gratis ombooking og få inn 787 i reiseruta igjen. Nå var det selvfølgelig ikke ledig på utreisen men returen hadde 2 ledige billetter ADD – OSL og attpåtil var det nå ledig på Biz på ZNZ – ADD også. Var kjapt på telefonen til CT. Hun å plassene men det var noe «konstigt» med billettene våre så hun måtte sette meg på hold mens hun så på det. Etter 4-5 minutter kom hun tilbake. Hun hadde fikset problemet men «tyvärr» var billettene forsvunnet i mellomtiden. Jeg fikk beskjed om å følge med om de dukket opp igjen. Sikkert hun som rotet til et eller annet når hun skulle utstede nye billetter.

Fulgte med de nærmeste timene og så dagene og etter en uke dukket både ZNZ – ADD og ADD – OSL opp igjen. Da var jeg kjapt på telefonen om morgenen. Også denne gang satte agenten meg på hold men etter noen neglebitende minutter kom hun tilbake og sa at alt var klart. Da skulle det bli 787 og tilbake i Oslo 08.45 istedenfor 12.45

Over en middag og en god flaske vin ble så hoteller for 5 netter booket sammen med reisefølget.

Fikk for øvrig booket seter med ET sitt booking nummer helt til frem til første ombooking. Etter det klarte jeg ikke å komme inn på bookingen lenger. Men ET sitt lokale salgskontor bekreftet at ingenting var galt og bistod med å booke seter.

Fortsettelse følger…

 

Da var omsider dagen for avreise kommet og jeg møtte reisefølget på Gardermoen et par timer før avreise 18.50 mandag kveld med LH til FRA.

Vi gikk til SK sin business innsjekk og ble møtt av en hyggelig voksen herremann. Fikk beskjed om at LH har egne skranker (selv om de handles av SGH) men ikke noe problem han skulle bare bytte innsjekkings program så kunne han fikse det. I loungen ble vi avvist av maskinen på vei inn til gullstua. Når jeg forklarte dragen at jeg ikke kom inn i gullstuen var svaret «Oh my God» med et smil. Problemet var at min status ikke var registrert på strekningen OSL – FRA men jeg skulle bare scanne QR koden i appen så var det løst. Kunne komme innom skranken på vei ut så skulle de fikse nye boarding pass, men orket ikke styre med det.

I gullstuen serverte de i tillegg til det vanlige kaninforet i dag overkokte pastaskruer med kjøttsaus og en skogssopp suppe fra Toros glade pulverkjøkken. Men cavaen var helt ok.



Plutselig stod det boarding på skjermen 35 minutter før avgang så det var bare å ta fart og komme seg ut til D11, så skrittelleren fikk maksimalt utbytte i dag. Når vi kom frem var de godt i gang med boarding gruppe 3. Fikk satt oss i sete 2D og 2F. Var 7-8 stykker i tillegg til oss på 5 rader med business, og glissent bak gardinen. Var i luften litt før rutetid.



Dagens servering bestod av en type varmrøkt laks med asparges og en mousse som minnet om en panna cotta. Spurte om de hadde champagne (siden de selger småflasker i economy) aber nein det var sekt de kunne by på. Fikk servert et glass musserende som var piss lunka og hadde mistet det meste av kullsyre så den hadde nok reist Europa rundt...



Så ble det kaffe og en sjokoladebit og med tysk effektivitet så var alt ferdig servert og ryddet en halvtime etter avgang. Så forsvant de bak gardinen en lang stund. Etter hvert kom de ut igjen og spurte om vi ville ha mer drikke og da ble en frisk flaske åpnet hørte jeg. Det ble skjenket fra flaske denne gang så det så ut til å være noe fransk (cremant?) så tysk sekt var det nok ikke.

Landet 20.39 og var parkert på gate A17 noen minutter før rutetid. Perfekt gate for overgang da tunellen til B piren ligger rett ved. Tok nok ikke mere enn 10-12 minutter å komme seg til gate B26 hvor det også ligger en LH lounge så vi tok turen opp for et kjapt glass bobler og en pretzel.



Boarding startet 45 minutter før avgang men vi ventet til nærmere halvtimen før og tuslet ned da. Nesten tomt ved gaten så vi gikk rett ombord på en fresh A350 som skulle ta oss til Addis. Til vår store overraskelse hadde setene vi hadde booket (1D 1H) blitt endret og vi var blitt splittet opp, dette la jeg ikke merke til ved innsjekk i Oslo. Men fikk snakket med crewet og fikk lov til å sette oss sammen på 4D og 4H).





Kluter ble delt ut og det ble servert champagne. Menyene kom også raskt og det ble etter hvert notert opp hva vi ønsket til forrett, hovedrett og drikke. Gikk for Beef Black Angus og Shrimp Gumbo Rice. Reisefølget valgte Creole Chicken til hovedrett. Middagen kom til å bli en opplevelse for seg, mer om dette i neste episode.

 

Så begynte komedien…

Rett før 22.00 kom kapteinen på høyttaler og ønsket oss velkommen om bord. Alle passasjerer var på plass og bagasjen lastet. Vi hadde litt utfordringer med fuel måleren så vi hadde dessverre ikke fått tanket flyet og kom til å bli noe forsinket.

Rundt 22.30 var han tilbake igjen og forklarte at problemet ennå ikke var løst. Lyden på annonseringen var ikke den beste og med halvgebrokkent engelsk fikk jeg ikke med meg alt, men noe om «Frankfurt Airport Manager» og at vi måtte «Review our options within the next 15 minutes". Da slo tanken meg som lyn fra åpen himmel og et kjapp google søk bekreftet mine bange anelser, FRA er for f… nattestengt fra 23.00.

Ettersom tiden gikk innså vi vel mer og mer at dette ikke kom til å gå veien og rett før 23.00 ble det annonsert at avgangen dessverre ville bli kansellert. Noen minutter etter kom en etiopier i sivil inn forrest i flyet og annonserte på PA ennå en gang at flyet dessverre ble innstilt. Crewet ville servere middag om bord (!) og så skulle de komme tilbake med info om hotell når det var klart. Har hørt om folk som har sittet i timevis på et fly uten vått og tørt men å servere middag på at fly som ikke tar av har jeg nok aldri vært borti. Bra for matsvinnet da

Crewet virket halvstresset men begynte i full fart å servere forrett og drikkevarer. Black Angus Beef var en slags speket biffkjøtt som var ekstremt smaksrik. Til den fikk jeg mere bobler. Jeg begynte samtidig å se etter alternative ruter til ZNZ da jeg ikke hadde så veldig lyst å komme ned sent på ettermiddagen en dag forsinket. Ville ikke rekke vår reservasjon på The Rock den kvelden da. Fant flighter med TK via IST som skulle få oss til ZNZ 12 timer forsinket med ankomst midt på natten 03.20.



Så kom annonseringen av hotell. De som hadde connecting flights fra ADD skulle bo på Steigenberger og resten på Marriott. Ny estimert avgangstid var neste dag 20.00. Alle connecting flights ville bli booket om til samme avgang påfølgende dag. Bagasjen ville dessverre bli i flyet da flyplassens handling personal var gått for dagen (!)

Forrett ble ryddet og hovedretten kom på bordet. Gumbo retten var smaksrik men kun 2 scampi på tallerken var litt lite syntes jeg. Kastet i oss maten og droppet desserten for å komme oss ut før folkemengden i økonomi og prøve oss på å få hjelp til å booke om.



Kom oss ut og fant samme mann som hadde annonseringen i skranken utenfor. Forklarte at vi hadde det litt travelt med å komme oss til ZNZ da vi hadde ting vi skulle rekke og ønsket å bli rebooket. Første svar var at det ikke fantes noen avganger som ville få oss dit tidligere. Joda svarte jeg og forklarte av vi hadde funnet en rute med TK. Så ville han se våre boardingkort og ropte «I-Class, this is not possible to rebook”. Jeg måtte ta kontakt med den som hadde utstedt billetten. Forklarte han ganske direkte at det ikke var sant og at det ikke var mulig å kontakte SAS midt på natten. Fortsatte så med all «skytset» man har lært på Insideflyer. At jeg hadde krav på rebooking til neste mulige avgang og det var operating carrier som var årsaken til kansellering som hadde ansvar for å rydde opp. Så ble han hissig og påstod at han ikke hadde mulighet til å booke om billetten i systemet sitt. Da hevet jeg også stemmen og bad han om å få tak i noen som hadde «authority». Ellers ville jeg kreve erstatning for utflukter vi kom til å miste som vi ikke ville få refundert. Han var pottesur men begynte å knotte på pcen og fant ruten vi hadde foreslått. Så ble det tatt en telefon (til Addis?) og på en blanding av engelsk og etiopisk ble problemet lagt frem. Så virket det som de i andre enden måtte sjekke med ennå en person. Til slutt ble han så irritert at han ropte i telefonen «Just tell me if it is possible» Så ble telefonen lagt på og vi ventet i 5-10 minutter mens han holdt på med noen andre. Etter hvert spurte vi pent om hvordan det gikk. De holder på å booke dere om var svaret. Så i SK appen at flighten var borte.

Mens vi ventet kom mange ut av flyet etter hvert og det var et salig kaos. Folk var sinte for at de ikke fikk bagasjen sin og noen afrikanere med connecting flighter hadde tydeligvis ikke Schengen visum så de kunne ikke komme seg ut at flyplassen. De ble henvist til et nødherberge med feltsenger på flyplassen. Andre fant ikke veien ut av flyplassen siden det meste jo var stend og kom tilbake.

Etter hvert ringte tydeligvis Addis tilbake og jeg fikk spørsmål om jeg hadde mottatt nye billetter på mail. De kom på andre forsøk. Ny rute var FRA – IST 07.45 og så videre IST – JRO – ZNZ klokken 18.20 med ankomst på ZNZ 03.20. Bagasjen skulle lastes av dagen etter og overføres til TK (haha, det trodde vi vel aldri på).

Rundt 01 på natten startet vi å bevege gjennom en mørklagt flyplass for å komme oss til hotellet. Tok selvfølgelig tid å komme seg gjennom passkontrollen for Bundespolizei hadde ikke satt inn flere enn 2 personer til å slippe oss ut. Klokken var nærmere 02 når vi kom til Steigenberger og fikk et rom for natten.

Vi fikk en suite i executive avdelingen med eget oppholdsrom og et gigantisk bad. Synd vi bare skulle sove noen få timer siden avgangen med TK var tidlig. Reisefølget insisterte at vi skulle stå opp 04.30 og komme oss tidlig til flyplassen etter er rask dusj.

En nøyere sjekk av billettene før vi la oss viste at de selvfølgelig hadde tatt en spansk en. Siden vi hadde FRA – ADD booket i Biz og ADD – JRO – ZNZ i Eco så hadde de kun booket første strekningen i Biz hos TK og den andre i økonomi. Så vi hadde 7 timer i økonomiklasse foran oss og en halv dag på flyplassen i Istanbul (om vi nå kom oss dit).

 

Huff--kjiper`n når sånt skjer. Lykke til videre

 

Hjelpes…

 

Steike! Vi får tru ZNZ blir bra. Blir kjekt med reisebrev derifrå. Har veldig lyst dit sjølv.

 

Helt tragisk å gang på gang lese om ansatte som ikke kjenner regelverket/nekter å forholde seg til regelverket. Det har gått for langt når det blir slik at kun de passasjerene som kjenner rettighetene sine blir tatt hånd om slik de skal. Det hjelper heller ikke at irrops skjer på ‘hjemmefra’.

Interessant den løsningen med biz/eco. Ettersom dere hadde langstrekket i biz og kortstrekket i eco kunne man kanskje klart å kranglet seg til det tilsvarende hos TK. Når man først havner i eco er heldigvis ikke TK det verste.

God tur videre. Zanzibar er fantastisk!

 

Du kan så si, er helt enig med deg. Litt googling i etterkant avslørte at det ikke var en menig ansatt vi diskuterte med men selveste sjefen for ET i Tyskland som var sendt ut for håndtere IRR. Han burde jo vite bedre....

At andre strekket var i økonomi oppdaget jeg ikke før vi sto i køen til passkontrollen og da var det for sent å begynne å krangle.

 

Etter et par timer på øyet ringte vekkeklokka klokken 04.30 for dag 2 av komedien…

Kjapp dusj og så gikk shuttlebussen tilbake til flyplassen sammen med et LH crew. Fant fort frem til TK innsjekk. Men der ble det bråstopp for det fantes selvfølgelig ikke spor av oss i deres systemer. Supervisor ble tilkalt for råd men konklusjonen var at billettene ikke fantes hos TK og vi måtte få tak i ET, det var ingenting de kunne gjøre. Og hvordan gjør man det klokken 05.40 på morgenen!?!

På en benk rundt hjørnet ble nummeret til ET funnet frem og booking ref skrevet ned i phonetisk alfabet så vi var klare. Kom forholdsvis kjapt igjennom på deres tyske nummer, (var eget tastevalg for business og Shebamiles members). Problemet ble forklart og de begynte å jobbe i andre enden. Etter noen minutters venting påstod de at problemet skulle være løst.

Tilbake ved innsjekk vinket supervisor oss til side med en gang. Han kunne se begge i systemet nå men kun min billett var utstedt på korrekt måte. Han bad oss vente noen minutter da det sikkert bare tok litt tid å oppdatere den andre. Etter 10 Minutter hadde ingenting skjedd og vi fikk beskjed om å kontakte ET igjen.

Ny telefon og forklare at den ene billetter er ok men den andre ikke er korrekt utstedt. Igjen ventetid mens de jobbet og ble satt på hold en periode. Så kom de tilbake og bad meg prøve igjen.

Tilbake ved innsjekk ropte supervisor til sin kollega i skranken (på tysk) at billetten til reisefølget nå var ok men hun måtte si fra at bare en av oss fikk mat (for lite catering lastet?). Så forsvant han. Damen satte i gang men jaggu ble det bråstopp igjen. Billetten til reisefølge var nå ok, men hun kunne ikke sjekke inn meg da billetten min ikke lenger var korrekt. Er det mulig!!

Når var det rundt 20 minutter til innsjekk skulle stenge og vi måtte på nytt ringe ET. Forklarte vel ganske direkte at nå var det på tide at de fikset dette en gang for alle ellers mistet vi flyet. Etter noen minutter venting bad de om å ringe tilbake da han måtte ha hjelp av en annen avdeling. Da ga jeg vel egentlig litt opp og belaget meg på at vi kom til å ende opp med å fly ET på kvelden likevel….

Men jaggu ringe de tilbake akkurat i grevens tid. Jeg ble bedt om å sjekke mailen. Jeg skulle ha motta en mail med helt nye ticket nummer, billettene hadde nå blitt utstedt på nytt. Mens jeg sjekket mailen bad jeg reisefølget om å be innsjekk prøve på nytt og da kom smilet frem. Joda, nå kunne hun endelig sjekke inn begge to (og bli kvitt oss). Hun spurte om bagasje og fikk lagt inn tagnummer mens hun fortalte til sin kollega på tysk at hun skulle «drite i å ringe ned» (til bagasje håndteringen?). Synd for henne at jeg forstår tysk.

Spurte om hun kunne legge inn mitt frequent flyer nummer: Hvilket flyselkap? Scandinavian Airlines. Nei det finnes ikke i systemet mitt (!). Hvilken airline code har de? SK. Ach So Eurobonus….

Haleluja, nå var det bare å komme seg til gaten. Hadde jo egentlig sett for meg å teste frokosten i LH loungen men det kunne vi jo bare glemme. Vi skulle jo tross alt få en frokost på deling ombord, Den beskjeden fikk vi forresten aldri formidlet, var kun jeg som overhørte det.

 

Føler meg strengt tatt veldig heldig. Som omtrent bare har fått en natt i Harstad ekstra som følge av delay...

Og veldig gøy å kunne nok språk til å få med seg det noen tror en ikke forstår....

 

Ved gaten traff vi på vår gode venn mister supervisor igjen. «You made it» og vi ble ønsket god tur med bedetegn. Maskinen til Istanbul var en A321 med ekte business seter hvor vi var plassert på 4D og 4F.



Avgang omtrent på rutetid og i luften kom det fort varme kluter og en frokostmeny ble delt ut. Ingen antydning til at vi ikke skulle få frokost begge to



Frokosten kom på bordet og vi ble tilbudt ulike rundstykker og bakverk. Maten var bra den selv om den kanskje var litt for «tyrkisk» for min smak. Oliven til frokost er ikke helt min greie. Honeycomb var en klissete men ekstremt smakfull opplevelse. Så kom spørsmål om ønsket varmrett og selv og jeg spurte om scrambled egg fikk jeg en omelett. Helt ok jeg måtte bare pille ut oliven. Det hele ble avsluttet med en kopp kruttsterk kaffe. Resten av turen halvsov vi.






Vel inne i terminalen hadde vi rundt 6 timer å slå i hjel, men jeg hadde jo hørt mye godt om loungen her. Tuslet rundt en halvtime i butikkene før vi bestemte oss for å finne loungen. Må si jeg er imponert over størrelsen og utvalget her, er nok den nest beste loungen jeg har besøkt etter United Polaris i Chicago. Flere matstasjoner der kokker la opp tyrkiske grillretter, pasta og andre godsaker. Egne buffeter for salat, dessert, kaker og te og en egen popcorn maskin i barneavdelingen. Her lå vi i hver sin lounge stol og sløvet i flere timer mens vi småspiste og drakk bobler.







Samtidig fulgte jeg med på bagasjen vår (via Airtag) og den stod fortsatt ved gate B26 i Frankfurt. Fulgte også med på Flightradar for å se hva som skjedde med vår opprinnelige flight til ADD. Den var plutselig satt opp 14.00 men tok ikke av før nærmere 16.00 og landet i ADD 23.00. Hadde blitt en natt til på hotell om vi hadde blitt med denne….

Samtidig med at flyet tok av forsvant også signalet fra Airtagen så vi kunne trygt konkludere med at bagasjen ikke var med oss men på vei til Addis på egenhånd. Fikk dessverre også den nedslående nyheten på Flightradar at vår reise IST-JRO- ZNZ skulle flys av en B737 Max. 9 timer i økonomiklasse i en narrowbody….herlig

Vi hadde bestilt transfer på forhånd via Viator så sjåfør ble kontaktet for å endre ankomst tidspunktet. Fikk kjapt svar at han beklaget forsinkelsen men ikke noe stress, han skulle stå klar mitt på natten.

Jeg hadde som alltid pakket skift for 1-2 dager i håndbagasjen men vi valgte likevel å ta en tur innom en lokal H&M variant på flyplassen for å handle litt ekstra klær, siden vi kom til å være uten bagasje når vi kom frem.

Boarding startet rundt 30 minutter før avgang og det så ut til å være smekkfullt fly. Gleden var derfor stor når crewet annonserte «boarding completed» og de siste passasjerene hadde passert oss på rad 13. Vi fikk et av veldig få ledige seter og takk gud for det.

Har hørt mye positivt om økonomiklasse hos TK men må si at jeg ikke var så veldig imponert. Etter halvannen time ble det servert en varmrett som var noe køfte variant med litt ris og grønnsaker. Til det en dæsj tzaziki og en liten dessert. Var lite mat syntes jeg. Til det fikk jeg en kvart flaske rødvin. Når maten var servert lukket jeg øyene og halvsov resten av veien til landing i Kilimanjaro.





Der gikk rundt en tredjedel av passasjerene av. Så ble det støvsugd og ryddet litt og crewet gjorde en sikkerhets sjekk hvor alle måtte identifisere sin håndbagasje. Jeg fikk slått på mobilen og aktivert mitt esim jeg hadde kjøpt på forhånd på Airalo. Bagasjen var nå i ADD kunne jeg konstatere.

Etter hvert kom det rundt 15 nye passasjerer om bord og vi kunne fortsette til Zanzibar. Der landet vi rundt 03.00 og kom oss fort til immigration. Vi hadde fylt ut papirene for visa on arrival på flyet. Først var det en person som sjekket alle papirene. Så skulle vi videre til en annen skranke og betale 50 USD i cash. Tok nesten 10 minutter bare det. Så videre til neste person som skulle sjekke at vi hadde betalt og så stemple passet. Og til slutt en siste person som skulle sjekke at alt er ok før vi slapp inn i ankomsthallen.

Der var det bare å finne baggage service hvor det selvfølgelig ikke var noen. Etter hvert dukket det opp en surgubbe som satte i gang å fylle ut PIR rapport og hadde al verdens tid. Når han endelig var ferdig kunne han informere om at siden vår billett ikke hadde et TK ticket nummer så tok TK ikke ansvar for å kjøre ut bagasjen men vi måtte hente den den selv (!)

Nå kunne vi endelig ta de siste skrittene ut i varmen rundt 12 timer forsinket.

 

Utenfor flyplassen stod sjåføren klar med en minibuss. Vi tok en kjapp tur innom en minibank og tok ut litt kontanter i i TZS. Gikk helt fint å ta ut kontanter men alle minibanker vi brukte la på et uttaksgebyr gebyr på 14500 TZS (cirka 60 kroner). For øvrig satt det vakter ved alle minibanker og passet på kundene

Turen gikk så til Jambiani på østkysten som skulle være vårt første stopp. Tok litt over en time å krysse øya og komme dit. Turen gikk for det meste på elendige hullete veier som tidvis var asfaltert og tidvis grus. I bekmørket passerte vi både fotgjengere og syklister som i følge sjåføren troligvis enten var hjemløse på evig vandring eller folk på vei til jobb på en eller annen gård.

Etter noen siste hundre meter forbi blikkskur og på grusveier som var knapt kjørbare var vi fremme rundt 05.30 om morgenen. En sikkerhetsvakt åpnet porten til The Loop Jambiani hvor vi hadde booket en seafront bungalow for 2 netter. Han fant frem nøkler og wifi koder. Prøvde å spørre hvor lenge de serverte frokost men tross fingerspråk og forsøk på google translate klarte vi ikke å få noe fornuftig svar, Han snakket bare swahili. Men han insisterte på å bære bagasjen til bungalowen.

Etter 3 timer søvn våknet vi i paradis. Et fantastisk lite hotell rett på stranden hvor hele hotellet ligger i finkornet sand. Vi hadde 20-30 meter til vannet fra rommet vårt. God frokost som bestod av en liten buffet med bakverk, frukt, drikke osv og så kunne man bestille varm frokost fra en meny.









Her bare sløvet vi i 2 solsenger utover dagen. På kvelden hadde vi bestilt bord på The Rock som ligger 30 minutters kjøring nordover. Vi tok kontakt med sjåføren vår (eller eier av selskapet rettere sagt) for å booke transport og ble enige om 35 USD eller 90000 TZS tur / retur inkludert ventetid.

På ettermiddagen kunne jeg spore at bagasjen var kommet til øya med Etiopian sitt fly dagen etter men hadde havnet i den gamle terminalen. Kort tid etterpå ble jeg oppringt på Whatsapp av «lost and found» på flyplassen. De hadde 2 kofferter som de ikke helt skjønte hva de skulle gjøre med og lurte på hvor jeg hadde rapporter manglende bagasjen. Hos TK svarte jeg og da skulle hun undersøke hva de skulle gjøre med koffertene.

Sjåføren var på plass før tiden og vi fikk beskjed på WhatsApp hva han het og at han var klar. Minibussen i dag var litt eldre og sjåføren kjørte med vinduene åpne men det var egentlig bare deilig så kunne vi suge til oss litt av luktene og stemningen mens vi kjørte gjennom små steder lang veien.

The Rock er jo en en kjent restaurant som ligger på en liten klippe utenfor stranda i Pingwe. Ved ankomst var det lavvann så vi kunne vasse ut i vannet. Tilbake var vannet steget noe så vi ble fraktet i land i en robåt. Stedet er jo en fantastisk opplevelse selv om prisene er helt hinsides i forhold til resten av øya. Spiste en pasta med hummerkjøtt og en pistasj tiramisu. Med et glass vin og en drink kom middagen på rundt 600 per person.









Sjåføren stod klar når vi var tilbake og på hjemturen fikk vi aircondition. Vi måtte stoppe og fylle bensin og da spurte han pent om vi kunne betale han 20.000 nå så han hadde penger til bensin

Tilbake på hotellet kjøpte vi med oss en lokal øl og satte oss utenfor bungalowen. Vi fikk avtalt transport for dagen etter og var i seng 21.30 etter to netter med lite søvn.

Må tillegge at vi hadde griseflaks med været på hele turen. Begynnelsen av Mai er jo regntid her nede. Uken før vi kom regnet det sammenhengende, men vi hadde ikke regn bortsett fra noen dråper siste dag.

 

Veldig hyggelig å se at dere hygger dere etter en kjip start. Hvordan går et med bagasjen?

 

Bagasjen ja, gikk jo ikke helt smurt det heller. Fikk selvfølgelig ikke noe tilbakemelding så morgenen etter la jeg inn kontakt nummeret til Dnata (handling agenten på flyplassen) i WhatsApp og sendte en melding der. Fikk kjapt svar at bagasjen vår dessverre ikke hadde kommet ennå!?! Svarte at koffertene kom kvelden før og vi hadde blitt oppringt og sendte med en screenshot som viste lokasjonen til Airtag. Da skulle de hente de i den andre terminalen.

Var først på slutten av turen at jeg skjønte at ET av en eller annen merkelig grunn flyr fra den gamle terminalen og der er det tydeligvis et annet handling selskap. Så det var vel roten til forvirringen når vi hadde landet i den nye med TK.

Etter tidlig frokost og litt sløving på stranda var det klart for avreise fra Jambiani, vi skulle forflytte oss nordover til Nungwi i dag. Sjåføren var på plass klokken 11.30 og i dag var det sjefen selv som kjørte. Han fortalte at han stort sett tok alle turene selv i lavsesong men siden vi var forsinket og landet mitt på natten hadde han sendt en annen sjåfør da han selv skulle kjøre en heldags utflukt dagen etter.

Vi ble enige med han å ta saken i egne hender og kjøre via flyplassen på vei nordover. En liten omvei som vi betalte litt ekstra for. På veien dit ringte han handling selskapet og avtalte at vi kom for å hente koffertene. På sporingen kunne jeg se at de nå var blitt flyttet. Fremme på flyplassen fikk han loset oss forbi security og inn i ankomst hallen hvor kofferten stod og ventet på oss. Selvfølgelig var det ingen ansatte ved disken men det ble ringt etter noen så 10 minutter etter dukket surgubben opp og vi fikk signert og kunne ta med oss koffertene. Deretter kunne turen fortsett til Nungwi. Mer om Nungwi i neste avsnitt

 

Var i Nungwi rett før 14 og fikk sjekket inn på vårt hotell for de neste 2 nettene: Maisha Nungwi. Hotellet var fint det men veldig annerledes enn det forrige vi bodde på. Her var vi 200 meter fra havet og rett ved havna der fiskerne kom inn. Finkornet sand var byttet ut med litt jungelfølelse og stranda her egnet seg ikke spesielt for soling og svømming.







Etter innsjekk gikk vi rett ned til strandbaren som hørte til hotellet og fikk oss en sen lunsj som for min del bestod av catch of the day (13 USD) og en kald lokal øl. Så tok vi turen til Baraka Aquarium som lå vegg i vegg for å mate og svømme med skilpadder som sjåføren vår hadde anbefalt. Flott opplevelse som jeg kan anbefale de som er i området








Etter litt avslapping ble det middag på samme strandbar med tilhørende fantastisk solnedgang. Til middag ble det grilled seafood platter som bestod av hummer, giant shrimps og octopus til hele 25 USD. På stranda spilte de lokale gutta fotball, hvilket de gjorde over alt vi var på denne turen



Dag 2 hadde vi lyst å bade og slappe av. Vi sjekket med resepsjonen og de anbefalte å ta hotellets Tuk Tuk til et hotell på Kendwa Beach hvor vi kunne kjøpe oss inn på området. Tuk Tuk kostet 10 dollar tur / retur og vi skulle bare sende melding på WhatsApp 30 minutter før vi ville bli hentet igjen

Vi ble kjørt til Kendwa Sunset Resort og betalte 20 dollar i resepsjonen. For det fikk vi tilgang til solsenger og andre fasiliteter. De 20 dollar vi betalte kunne vi bruke på mat og drikke i restauranten så en helt grei deal det. På stranda blåste det rosa elefanter i dag så vi måtte legge oss litt i le. Vi vurderte dagen før en båttur ut til en fin sandbanke men droppet det da tidevannet ikke var helt på vår side. I følge sjåføren vår så hadde nok turen blitt avlyst uansett om vi hadde booket via han. Får ha det til gode til neste gang. Hotellet pusset opp poolen siden det var lavsesong





Til lunsj spiste jeg en Zanzibar Fish Curry og det var en helt fantastisk smaksbombe av fisk i en saus laget av tomat, kokosmelk, ingefær hvitløk og en lokal krydderblanding.



På kvelden hadde vi lyst å prøve å spise et annet sted og se solnedgangen. Fikk anbefalt noen alternativer av resepsjonen og endte opp på Fish Market som lå vegg i vegg med fiskemottaket og var i gangavstand langs stranda. Flott lite sted men serverte ikke alkohol så middagen med to fiskeretter og drikke kom på hele 35000 TZS (rundt 150 kroner).





Tuslet bare tilbake til strandbaren og tok noen drinker der. Litt skuffet at jeg ikke fikk prøvd Mango Mojito men det var dessverre ikke sesong for mango mens vi var der. Men en vannmelon Mojito fikk de til

 

Andre natten forsvant strømmen ved 3 tiden en gang og var ikke tilbake før i 8 tiden på morgenen. Ble litt halvvarmt på rommet da når hverken vifta eller AC fungerte. Etter 2 netter i Nungwi var tiden nå inne for siste etappe på vår lille intensive rundtur. Vi rakk en kjapp afrikansk massasje (USD 65 for 2 personer en time) som var helt ok men ikke helt på thai nivå. 11.00 stod sjåføren klar for å ta oss til Stonetown. Vi hadde avtalt et stopp på en Spice Farm på turen nedover. Prisen for transfer inkludert stopp og inngangspenger kom på 60 USD.

Farmen han brukte var et lite kooperativ som var eid av flere bønder som for mange år siden hadde fått tildelt en liten bit land hver og slått seg sammen. Reisefølget måtte på toaletten og da ble en ut skremt medarbeider sendt ut for å vaske litt først.



Fikk en morsom guide som tok oss rundt og vi fikk vist og luktet på al verdens slags krydder som nellik, kardemomme, ingefær osv. Han hadde faktisk lært seg navnet på alle på norsk. Noen ganger fikk vi beskjed om å gjette hva vi luktet på. Hans yngre medhjelper lagde blomsterkrans og en hatt til oss av palmeblader og vi fikk servert ferks kokosnøtt og smaksprøver på masse frukt. Utrolig spennende opplevelse som varmt kan anbefales.





Så gikk ferden videre til Stonetown og hotellet for siste natten som var Kholle House, et historisk sted ble bygget i 1860 og tidligere huset en prinsesse. Her ble vi mottatt i en lounge og fikk litt historie og en velkomstdrink (alkoholfri) før vi ble fulgt opp til vår suite på toppen. Vakkert sted med hengelåser på dørene og proppfullt av historie.





Vi begynte å utforske de trange smugene på ettermiddagen og var innom Slave Memorial med tilhørende museum. Ellers utrolig slitsomt med masete selgere hele tiden, var nesten ikke mulig å se på noe før de var i gang. Men man vente seg jo til det også etter hvert.



Gikk så og satte oss ved en restaurant i vannkanten for å få med oss en siste solnedgang men skylaget var så tykt at det dessverre ikke ble noe å se. Her fikk vi oss noen drinker og endte opp med å spise litt før vi gikk til Forodhani Foodmarket som lå rett utenfor. Hadde fått beskjed av sjåføren vår å holde oss unna sjømaten her da den ikke alltid var helt 100% frisk mente han. Men fikk smakt den lokale Zanzibar pizza som nok mest kan sammenlignes med fylte crepes som jeg har spist mye i Tyskland. Fikk en med biffkjøtt, grønnnsaker og egg og så en med nutella og banan til dessert. Reisefølget gikk for nutella og kokos. Var godt alt sammen. Kvelden ble avsluttet ved poolen på hotellet med en øl og litt kortspill.



Fantastisk god frokost på hotellet hvor nesten alt ble laget a-la-carte. Så var det tid for en ny runde med sightseeing, i dag var det markedet som var hovedmålet. Her var det en vandring mellom store folkemenger, mye lyd, fisk full av fluer, frukt og grønnsaker og ikke minst et eget område med krydder. Her gikk jeg litt bananas og en endte opp med masse krydderblandinger og et kilo lokale cashewnøtter.







Etter en sen lunsj ved vannkanten var sjåføren vår på plass for å ta oss til flyplassen som skulle ta cirka 15 minutter. Vi hadde lyst å ta med oss litt øl hjem og spurte om det var mulig å skaffe noen bokser. Stoppet på to ulike supermarkeder på veien ut men begge var dessverre utsolgt. Det er visst utfordringer med forsyningen av alkohol til øya, det nevnte de også på strandbaren i Nugwi hvor noen viner var utsolgt på grunn av det.

Ankomst til den gamle terminalen, av en eller annen grunn er ET det eneste utenlandske flyselskapet som buker denne ellers var det bare innenriks som gikk herfra. Skikkelig gammel, liten og sliten terminal. Bagasjen ble sjekket inn og vi fikk hjelp til å endre setene våre. Selvfølgelig hadde ET klart å få til en last minute equipment change så A350 var blitt byttet ut til 787-8. Da røk mitt forsøk på å fly A350 atter en gang, hviler noe forbannelse over meg og den flytypen.



Etter security og immigration var det det bare å ta turen til terminalens fantastiske lounge som bestod av 6-7 sofaer og noen barkrakker. Maten var noen vårruller, piroger og et par slitne muffins. Men se der, her hadde de jaggume Kilimanjaro på boks.