Fyyyyyyy flate.... JAAAAAAAAAAAAAA, jeg er så sinnsykt glad!!!! Her hadde jeg først booket en flytur med China Airlines fra Taipei til Hong Kong. Så hadde jeg, i plutselig hjemlengsel, booket en BA flight HK-London-Oslo - samme kveld. Det var 2,5 timer å gå på. Plenty. Så satt jeg der i Taipei da... Først ble det en time schedule change i feil retning... Så ble det en time delay på den nye schedulen. Nå hadde jeg bare 30 minutter til departure, og det er sjelden sånt snur seg til det bedre. Først gikk jeg til China Airlines desken. De hadde ikke så mye forståelse, men de hadde litt og foreslo at de skulle skrive et notat i bookingen. Så gikk jeg tilbake mot stolen i loungen, men det slo meg at jeg har jo HELT SINNSYKT lyst til å hjem. Åh, fytti katta så lyst jeg har til å hjem. Så jeg ringer BA GGL telefonen. Forteller at jeg ikke forventer noe, men at jeg skal løpe som en kristen foran IS for å rekke flyet. Jeg vil så inderlig, inderlig gjerne hjem. Tror kanskje jeg var litt trist av meg (altså, om det fortsatt er uklart - jeg vil skikkelig hjem). Spurte om det var noe mulighet for å ihvertfall si fra til gate personalet at om noen fra CI927 kom til å løpe som en sau på vei til sommerbeite... bare så de vet. - "Hold on a sec" - sa hun Jeg holdt nok on et par minutter - "I called the desk in Hong Kong for you. We know you are GGL and really want to go home. If we can do anything we'll do it, but no promises, ok?" - "Can I marry you?" (ok, jeg sa egentlig ikke det) Jeg hadde null håp, men China Airlines ga gass... Så det holder. De sa de skulle gjøre distansen på 1:30 (scheduled er 1:50), men gjorde det på 1:15... Ikke noe tull. Ut av flyet som en av de første. Nedover bridge, da jeg ser en eldre herre i mørkeblå dress pekke på meg og riste i to China Airlines ansatte. - "him, him, him, him" - sa han til dem. Da skjønte jeg at det kom til å gå bra. Og jeg er så klein at inni meg begynte jeg søren meg å gråte. Jeg klarte holde tårene tilbake, men jeg hoppet opp og ned og smilte. Vinket tilbake at "its me". Da forsvant fyren i mørke dressen, så han så jeg aldri mer. Men en gjeng av folk fra China Airlines, og senere BA, kjørte meg igjennom hele kverna på rekordfart. Dessuten er flyet til LHR forsinket, så jeg får jaggu tid til et glass vin i kantina også. Altså - nå høres jeg sikkert ut som den største dåre-dusten i hele verden. Det kan jeg leve med. Men fy flate... Jeg har aldri hoppet opp og satt nedslag med begge tomler opp i været på vei inn i en lounge før. Det er så fett å se service og flaks og alt bare kjøre så sykt i hopes... Aner ikke hvem jeg skal takke, men jeg tipper at både CI og BA har gått litt ut over normalen for en fyr og en elefant som vil hjem.
Supert ser vel ut som at Asia og Japan ikke er helt dine reisemål med tanke på posteringen(e) men heller USA ?? og Europa
Ai ai ai det høres ut som veldig bra og det attpåtil på det som høres ut som to seperate bookinger. Service totalt uforventa.
Kompe i salongen på Heathrow er vel det eneste som kan toppe dette? Sukkersøt lesing. God tur heimatt!
Er dette en tråd for å dele supre opplevelser? Isåfall, jeg hadde nettopp en lignende opplevelse nettopp, om enn ikke like premium -- ingen som møtte meg ved flyet, men servicen var allikevel above and beyond. Skulle fly fra San Francisco til Cincinnati, med mellomlanding i Houston for å besøke noen jeg ville se igjen. Litt forsinket ut fra SFO, og hadde en passe tynn connection i IAH allerede på 1 time med terminalbytte. Litt forsinket landing, så hastet meg bort og kom til inngangsport til smågatene, hvor de annonserte at det ble en times forsinkelse på neste fly. SMS, app og tavler viste alle det samme. Stakk derfor inn i loungen og spiste litt mat. Sjekket appen hele tiden for å se etter oppdateringer, og sjekket tavlen. Fortsatt samme tid, så jeg tenkte alt var bra. Oppdaterte app hvert tredje minutt og lo av en dritings, gammel mann. Stikker ned mot gate i god tid før avgang og ser at inngangsdørene til min og er par andre gates er stengt. Skjønner ingenting, fortsatt lenge til flyet skulle gå. Spør i nærmeste skranke, og karen sier gate er stengt for lenge siden. Jeg protesterer og sier at flyet ikke skal gå enda. Får beskjed om at det ikke er håp, og at jeg må til servicesenteret og bookes om. På dette tidspunktet er jeg superfrustrert og spurter bort til servicesenter. De forteller meg at flyet fortsatt er der og at de ikke skulle ha nektet å la meg komme inn. Spurter tilbake og forteller det, men da har de akkurat pushet tilbake. Oppgitt og lei og frustrert og litt rådløs stikker jeg tilbake til servicesenter. Forteller at flyet pushet lenge før ny tid og at jeg ikke kom meg med og spør hva de kan gjøre. Hva jeg kan gjøre. Hva som helst. Dette var såklart siste fly ut, så jeg forberedte meg mentalt på å betale for ny billett og hotell. Sjekket Hotwire underveis og kjente tårene begynne å presse på fordi jeg skuffet hun i andre enden og ikke visste hva som skjedde og når jeg kunne komme. Verdens mest hjelpsomme United-agent ryddet opp til de grader for meg. Booket og bekreftet meg på første fly neste dag til min opprinnelige destinasjon, og hun fikset i tillegg nødutgangssete for meg. Så satt hun meg på standby-listen på et fly til en by i nærheten tidligere på morgenen. Og på toppen av det hele fikset hun hotell for meg på United sin regning. Etter noen nervepirrende par timer på flyplassen mens jeg ventet på å få bekreftet standby-plass (var nummer 1 takket være *G), fikk jeg BP til det tidligere flyet. Enden på visa var at jeg kom meg frem cirka 14 timer forsinket, uten ekstra kostnad. Og siden bagasjen ble sendt til min opprinnelige by, og ikke den jeg fløy til, fikk jeg den selvfølgelig ikke, så da ble det shopping av to nye skjorter og en shorts og stæsj på reiseforsikringens regning. En stor takk til verdens hyggeligste UA-agent og hennes supervisor har såklart fått en mail der jeg takker for hjelpen og roser henne opp i skyene.
Fabelaktig! Og flott at du sendte e-posten - positive opplevelser gir positive ringvirkninger, og litt etter litt blir det hyggeligere å tumle rundt
At du fikk hjemlengsel fra Asia var vel ingen bombe, vi lurte nok bare på når det ville komme. Men at du gjentar dette hele fire ganger i i løpet av noen få setninger, da er det alvorlig, meget alvorlig. Du er nok forelska, skikkelig forelska (Det går nok over skal du se)
Nja... nei, det føles sabla langt hjemmefra. Enkelt og greit. Dessuten er jeg sånn at jeg enten må være for meg selv eller så trenger jeg noen jeg kan føre en skikkelig samtale med. De jeg treffer i jobb i Asia kan jo engelsk, men ikke godt nok til at man kan ha en ekte samtale. Jeg blir syyyyyykt frustrert av dag på dag på dag med morgen til kveld samhold alla: - "Aaaah, velly lolla powa in this amp. Your brolla have aaa baby you say? Weee in China you been befo? You like aaaaa de chicken foot?" Det funker noen dager. Og å bare kuke rundt der borte er liksom heller ikke så kult. En by er en by, nesten hvor enn den er. USA er så mye bedre, for der kompenseres hjemlengselen av folk man kan snakke med og som har interesser og verdenssyn man kan relatere til. Jeg prater ikke strøkent engelsk, men ordforrådet er 96%-ish av det Norske. Så da blir det annsless. Dessuten har de mat som faktisk smaker godt. OG, det er lettere å holde kontakt med dem der hjemme, siden kvelden for dem er dagtid hos deg. Det ble et litt lenger svar enn jeg hadde tenkt. Jøss, så bra!!! Jepp, det var separate bookinger. Så det var, som du skriver, totalt uforventet.
UPDATE: Funka jo som ei kule. Rakk en vin på loungen, som t.o.m hadde utsikt mot gaten (16). Subbet ombord som en av de siste i C. Satte meg, og CSM'en kom bort med champis - "so there you are. Nice to see you again. How are you feeling?" - "I feel pretty fucking ok..." (jeg satt og tenkte på Pulp Fiction, og en av tidenes beste film quotes) Han bare lo og fyllte opp med mer champis rett før take off og bekreftet at jeg ikke kom til å få noen ved siden av meg. Rakk å oppleve take off. Rakk å bestille mat og en GT. Slurpet i meg GT,en. Men så var jeg så utkjørt at jeg bare la meg rett ned og sovnet tvert. Voknet så vidt en gang og gikk på do og styrtet en Cola, så sovnet jeg igjen. Må ha sovet nesten 10 timer. - "wow, you slept a bit..." - er kommentaren når jeg omsider våkner og gnir meg i øya. Forteller at jeg er dødstørst, og samme CSM kommer joggende med to breddfulle glass med sparkling water. Han hentet glass fra First bestikket siden de er større. Så fikk jeg kaffe og litt frokost ting. Jeg vet ikke jeg, altså. Jeg koser meg så sykt mye mer på BA baljene enn noen andre. Samma om det ikke er kaviar eller dyre viner. Jeg blir tatt skikkelig godt vare på når det skjærer seg og det er koselig ombord. Ikke luksuriøst, men sykt koselig.
Jeg husker også en gang da jeg ble ombooket og kom meg til dit jeg skulle. Jeg klarte såvidt å holde tårene tilbake Litt mye innabords, eller?
