Lysten til å oppleve Air India F meldte seg i vinter når utgangen fra Star Alliance rykket nærmere. Tenkte å gjøre det uten å fly meg ihjel. AI har nå ihvertfall tre F-produkter. Noen gamle 777-200LR som @ccurrahee har vært på tur med. Så leaser de midlertidig noen ex SQ 777-300 og 6 ex Etihad 777-300 ER. De siste er to rader med 1-2-1 med dører. De brukes nå fast DEL/MUM til LHR. Mye ledig i mai når jeg booket for et par måneder siden. Mer lyst på Mumbai enn Delhi. Sjøbris fremfor smog. Utfordringen var til og fra LHR. Til LHR ble det LOT og hjem en natt på LHR før SAS direkte hjem. Når jeg først skulle på førsteklasse til India med Tata, så lokket Taj Mahal (som han også eier). Palace var litt i overkant og har litt lite vinduer, så gikk for Tower. India er et sted hvor man få det ypperste til prisen av et litt slitent Holiday Inn i en middels by i USA. Man kan bli hentet på flyplassen i Jaguar eller Mahindra, begge eiet av Tata, den siste med hovedkvarter i Mumbai. Prøver dem hver sin vei.
LOT åpner innsjekk på OSL 2 timer før. De kom vel sånn ca 2t15min før. Ikke mulig å sjekke inn på automat. Fikk sjekket inn på nettet hos dem og fikk boardingkort til alle tre legg, men det hjelper ikke så mye når man ikke blir kvitt kofferten. Som postet i morgentråden i går var det no go uten papirversjon av pdf med bilde og qr kode. SAS servicesenter ordnet det for 50 kr. Jeg bare ga dem en e-post med utskriften og så fikset de det på 10 sek, så vet fortsatt ikke hvordan man får tak i den pdf-en. Innsjekkingsagenten ville først sende meg til OSL lounge før hun kom på at hun sjekket inn for LOT. EMB til WAW. Halvannen rar C med blokket sidesete, så 3 pers. Greit pålegg. Litt tørt rundstykke. Embraerne har vel ikke ovn.
Hadde lest at Schengen-loungen skulle være bedre enn non-Schengen, så hang først litt der. De hadde vel egentlig veldig likt utvalg bortsett fra at Schengen har en bar. Non-Schengen har imidlertid utsikt mot rullebanen, dog fra bakkeplan-nivå, så trivdes egentlig bedre der. Gaten for boarding var i etasjen rett over loungen. WAW var generelt sett en veldig kompakt effektiv flyplass.
Ved ankomst LHR var det gjennom security hvor det ikke var noen og gjennom tunnelen til satellitten. ANA førsteklassebilen er ikke for AI F. Gikk til United loungen. Siden SQ F fortsatt pusses opp har det nok vært siste besøk der allerede. Når flyet skulle komme tuslet jeg en tur bort til dere Air India pleier å ha gate. Siden det ikke var annonsert noe sted, så var det rengjøringscrewet og jeg som satt og ventet. Fulgte flyet inn på flightradar, og det takset riktig, og når det dukket opp 4 air india containere, så var det tegn til at det skulle dit. Jeg tror jeg talte 7 personer nede på bakken + rengjøringsgjeng på 12 personer som var klare til å ta i mot. Flyet var en time forsinket. Det så ifølge nettsidene til Heathrow ut til at det skulle være 45 min forsinket ut igjen, men ikke ifølge skjermene. Tilbake hos United spurte jeg, og da mente de 1t forsinket. Etterhvert lyste boarding til normal tid. Jeg spurte og nei, boarding var ikke i gang. Etter litt tuslet jeg nå avgårde og da lyst de final call. Vel frem fremme var boardingen nesten ferdig. På nytt var det frem med pdf-ETA som ble sjekket to ganger. Jeg fikk også nytt boardingkort og beskjed via whatsapp om at bagasjen var lastet. Uten at jeg la merke til det hadde de gitt meg boardingkortet for en annen person som allerede var gått ombord. Jeg fikk dermed boarding denied. Ytterligere tasting var riktig boardingkort utstedt i gaten, pdf-ETA etterlyst for tredje gang i gate og jeg på vei ombord. India-følelsen var godt på vei. Jeg var ombord 20 minutter før avgang og vi pushet faktisk et minutt før rutetid.
Vel ombord konstaterte jeg fra 2K at det var meg og en annen person i 2A. Ikke at man hadde merket så mye til andre. I ex-Etihad er det 8 suiter i 2 rader med 1-2-1. Veggene/døren er høyere enn hos ANA, men lavere enn hos Emirates. Føltes romslig. Når jeg sov hadde jeg med flate føtter ikke mange cm til veggene i begge retninger. Maskinen ble levert til Etihad i desember 2012 hvor den synes å ha flydd frem til feb 2022, før den kom på vingene for Air India i februar i år. Ut fra farger og slitasje tror jeg ikke Air India har gjort noe med kabinen. Når man skrudde på skjermen var Tata tydelig på plass. Ikke så ofte at eieren har et sterkere brand enn flyselskapet, og man tydelig forsøker å bruke det. Velkomstdrink var cloudy apple (som var god), appelsinjuice eller vann. Pursher kom å introduserte seg. Det var 3 personer som jobbet i F-kabinen. Pursher, en vertinne og en annen vertinne som fungerte som stuert. Pursher så jeg lite til underveis. Vertinnen var hyggelig, men jeg tror hun hadde forholdsvis lite erfaring. Når sengen skulle res opp skjedde det under instruksjoner fra pursher. Mens vi var på bakken kom vertinnen med meny for mat og drikke. Menyen for mat var merket business. Menyen for drikke var ikke merket med klasse. Jeg spurte litt forsiktig ved å vise frem matmenyen om det var riktig. Jo det var det. Kort tid etter kom hun både til meg og 2A med førsteklassematmenyen. Det var litt forskjell, men ikke veldig. Drikkemenyen forsvant på mysteriøst vis når jeg gikk for å skifte etter avgang. Champagnen var Laurent Perrier hvis jeg husker riktig. Mer om den senere. Det var en 8t50min nattflight, så først middag og så frokost. Man valgte en forrett, en hovedrett og så dessert. Jeg ble også spurte om drikke når vi kom i luften og tenkte at når man flyr F må man drikke champagne.
Sikkert fordi Air India leaser flyene kanskje ikke på så lang kontrakt inntil de får de nye flyene sine, så var det ikke sikkerhetsvideo. Det var dermed manuell sikkerhetsdemonstrasjon. I F betød det at det stod en person foran i hver midtgang, altså i forkant av rad 1. Der var det ingen. Det var helt umulig å se sikkerhetsdemonstrasjonen fra rad 2. Jeg lente meg virkelig ut i midtgangen to ganger og da så jeg halve personen der foran. Men personen sto nå der og gjorde tydeligvis hele demonstrasjonen. Med BA en gang hvor sikkerhetsvideoen ikke virket kom de og lurte på om jeg på 2 rad ville få gjentatt noe. Og da var det folk på første rad som hadde glede av demoen. Her var det alenetrening. Vi pushet som nevnt et minutt før. Under taksing ble det annonsert om det var noe medisinsk personell ombord om de kunne melde seg. Enten var det ikke det, det ble konstatert at pasienten ikke var syk eller ikke vet jeg, men det var ikke så mye kø, så vi tok av ganske fort. To av dørene var ikke låst, så de kom bakover når vi tok av. I luften kom de etterhvert og dekket bordet. Eller tok det ut og la hvit duk er mer korrekt. Ikke noe lys, blomst, serviett eller noe mer. Det kom også varme nøtter. Pursher kom så og unnskyldte at de måtte vente litt med champagnen da det tok litt tid å få den kald. Første gang jeg har opplevd at noen har blitt overrasket over at en passasjer ønsker champagne og at det kanskje kan være lurt å holde den kald. Champagnen kom etterhvert ganske lunken. Jeg hadde i mellomtiden gått for å skifte til pysjamas. Fra TUMI. Fikk utlevert størrelse S/M, som kanskje ikke var den beste vurderingen. Buksen var som en trang tights som var 20 cm for kort. Overdelen var tilsvarende med korte ermer. Den var visstnok laget av 21 plastflasker. Americans nye pysjamaser er også flaskepysjamaser. Ikke særlig komfortabelt og når det blir noe man ikke bruker på nytt, så er jeg ganske usikker på miljøgevinsten. Nå begynner pysjamassamlingen å bli ganske stor, men sover fortsatt i de jeg liker godt.
Maten var som nevnt slik at man valgte en forrett, en hovedrett og så valgte jeg etterhvert 3 desserter selv. Maten var en opplevelse. Bildet av andebrystet til forrett sier egentlig det meste. Når man har 3 ansatte til å mate 2 passasjerer, er det merkelig hvor ufattelig tafatt presentasjon det er mulig å lage. Anden var knusktørr. De hadde kanskje gjort et forsøk på å varme brødet, men uklart på hvilket tidspunkt, og hvitløksbrødet var mer soggy enn varmt. Til maten kom de også med et vannglass. Med vann uten kullsyre. Jeg hadde da allerede fått vann med kullsyre og sitron som var nesten tomt. Ikke noe tegn til å etterfylle det, men istedenfor et nytt glass. Hovedretten var ok, men det var 3 kyllingbiter. Naanbrødet kom i aluminiumsfolie. Litt oppvarmet, men også da litt fuktig, selv om ikke soggy. Til dessert ba jeg om ostene. Og så kom de også med den indiske desserten og operakaken, så spiste litt av alt.
Ferdig spist, tuslet jeg ut i galley foran for å høre litt om frokost osv. Pursher forklarte at siden fasten seat belt ble skudd på 45 min før så foreslo hun frokost 2 timer før og vi ble enige om det. Jeg gikk på det store toalettet foran som er foran de to setene i midten på første rad med inngang foran. Med unntak for A380 toalettene foran i andre etasje det største toalettet jeg tror jeg har sett på fly. Vertinnen og pursher laget seng. Eller pursher overvåket og instruerte. En ok madrass, helt ok pute og et tynt teppe. Pursher ønsket god natt og lukket dørene. 10 sekunder senere gikk døren opp igjen og vertinnen kom med amenity kittet (fra TUMI), hvor jeg fikk opplyst om at det blant annet var sovemaske i kittet (og det var også det vanlige andre der). Kanskje litt pussig tidspunkt, men bedre sent enn aldri. 2A hadde lagt seg for å sove litt før meg, så lyset ble skrudd av og jeg kunne se på stjernehimmelen.
Jeg ble etterhvert vekket, og konstaterte at det var 1 time til landing. På lengre flighter i F har jeg bedt om å bli vekket ekstra tidlig for å nyte de siste timene, men forsåvidt greit nok her. Eggerøren var ikke helt LH F, men absolutt ikke blant det verste jeg har fått ombord i et fly. Appelsinjuicen var veldig langt fra LH og Emirates. Bordet ble ryddet 21 min før på 14000 fot. Jeg tror jeg ble vekket sist. Lyset ble imidlertid aldri skrudd på i kabinen før vi skulle lande. Jeg strevde litt med å klare å lese frokostmenyen for å ta stilling til hva jeg ville ha, og da tok flyvertinnen opp halvveis ene vindusskoden. Jeg forsøkte å se på betjeningspanelet. Litt uklart om hun visste hvordan man skrudde på lyset. Jeg la madrassen på armlene/setet ved siden av meg. Det ble aldri fjernet, men havnet på gulvet når kapteinen bremset når vi landet. I tillegg til at en av dørene fortsatt ikke var låst og kom forover. Vi kom inn nordvest fra. Fløy over Mumbai og gjorde en lang bue sydøst-over før vi kom tilbake. Det er en liten ås med noen spisse topper når man kommer den veien. Mumbai kniver med Gatwick om å være verdens travleste flyplass med en rullebane.
Ved landing ble vi begge i F møtt av hver vår oppasser. Han tok håndbagasjen og fulgte meg gjennom passkontroll. Tok kofferten, som allerede var på båndet til tross for at det var rett gjennom passkontrollen uten kø, og fulgte meg ut til vi fant hotellfolkene og trillet kofferten sammen med dem til bilen før han sa farvel. Det har jeg bare opplevd med La Premiere.
Det var en interessant "artikkel" i magasinet til Air India som de hadde kalt "The journey so far". Air India skal vokse x3 innen 2027. De har 470 fly i bestilling. I øyeblikket har de drøye 50 widebody og ca 75 narrowbody. Særlig innenriks er de veldig små i indisk skala. De skal ansette 9000 nye personer hvorav 1000 i cockpit og 5000 i kabinen. Som det følger av bildet har de en tredelt strategi med taxi, fix the basics til mars 2023, take-off, build for excellence april 2023 til mars 2024 og climb fra april 2024 til mars 2027. Å gå fra statseid ineffektivitet til full satsing på 4 år er ganske ambisiøst. Det var 3 i cockpit. Ut fra navnene, og annonseringen hørtes det ut som kapteinen var spansktalende og så en indisk styrmann og en indisk relief-kaptein. Jeg overhørte den indiske kapteinen, som under frokost var ferdig med sitt skift, stod i galley og beklaget seg til pursher om at de nye tidene ikke var noe han likte. Pursher var mer opptatt av å snakke med ham enn å passe på passasjerene. Vertinnen som var den som var ute i kabinen og passet på oss hadde tydelig ikke fått opplæring. Det ble en ekstrem kontrast når jeg møtte Taj-folkene på flyplassen og senere hotellet.
Ved utgangen stod Taj Mahal med skilt, som dekker både Palace og Tower. De henger sammen innvendig, men har separate resepsjoner. Det var en sjef og sjåføren som stod der. De hilste veldig og fulgte meg sammen med oppasseren til bilen. Jaguar betød F-pace med brunt skinn. I baksetet ventet vann og litt ymse andre amenities. Sjåføren kjørte i hvite hansker og den klassiske sjåførhatten og spurte jevnt og trutt om jeg hadde det bra. Indisk trafikk er ikke den enkleste å navigere, men han var tydelig opplært i behagelig kjørestil. Han forklarte litt underveis om ruten. Jeg var i Mumbai for rundt 10 år siden og kjente meg etter hvert litt igjen. Flyet landet litt før halv elleve. Vi kjørte vel av gårde litt over elleve, og var fremme litt over tolv. Innsjekk begynner egentlig to, men når man bestiller hotellbil, så har det en tendens til å ordne seg. For ti år siden når jeg bodde på four seasons i Mumbai fikk jeg et fly fra Delhi mye tidligere enn planlagt, så jeg kom ganske tidlig på morgenen, men da husker jeg at jeg ble møtt ved bilen av en dame fra resepsjonen som tok meg rett opp på et oppgradert rom og ordnet papirformalia der oppe. Jeg lurer på om det samme egentlig skulle skje her, for han sa fra på radio når vi nærmet oss at vi nærmet oss, men det synes som at det var noe som glapp litt. Jeg kom til hotellet, hvor jeg ble sluppet av ved Palace-delen. Gjennom security, og så trasket jeg på jakt etter resepsjonen til tower. Der var det litt kaotisk, men det kom etter hvert en dame som tok passet mitt. Etter ikke veldig lenge ble jeg hentet til en resepsjonsdesk. Da hørte jeg bare et litt shit, og så ble han superhyggelig og lurte på om det hadde gått fint med bilen. Det kunne jeg bekrefte. Han tastet så voldsomt, men beklaget at de slet med å finne et ledig rom. Han lurte derfor på om jeg ville ha litt mat og drikke og dro meg først til en restaurant hvor det var fullt, og fikk så en annen til å følge meg til en annen restaurant med beskjed om at jeg skulle ha mat og drikke. Ble plassert ved pool-restauranten til Palace. Et ganske ærverdig sted. Bestilte litt mat og drikke, og spiste det. Superservice og veldig god mat. De hadde vestlig meny på det tidspunktet, så spiste en club sandwich. Ble spurt om lyst eller mørkt brød og svarte mørkt. Maten kom og begynte å spise. Jeg tenkte ikke noe over fargen på brødet, men kelneren kom og så at det var lyst brød og spurte tre ganger om jeg ville ha en helt ny club sandwich. Jeg forsikret om at jeg ikke hadde lagt merke til det og at det var utmerket. Når jeg var ferdig kom vakthavende resepsjonssjef og hentet meg, og beklaget også sikkert minst tre ganger at rommet ikke hadde vært ferdig, og fulgte meg opp til rommet, og ga meg kortet og sa at det bare var å ta kontakt hvis det skulle være noe, eller snakke med sjefen hans. Jeg hadde aldri på noen måte ytret at jeg var misfornøyd med noe, og hadde blitt matet med lunsj i en fin hage med ekstremt proffe folk, hvor jeg uansett måtte spise, så jeg var happy. Men det sier noe om servicenivå når man går så langt i å både beklage og gjøre tiltak når det ikke er ledig rom klokken 12, når innsjekk er kl. 14.
Dette er litt på siden, men hvordan er det å få visum til India ? Jakter på noen F turer med LH og det er jo endel ledig tur/retur med til India, men har ikkje søkt ut visum på gøy
Du kan søke e-visa på nett og fungerer som på samme måte som for andre e-visum jeg har søkt. Det er noe mer info som skal fylles ut for India, men jeg fikk svar ganske fort om at det var i boks. $25 USD er prisen. Dette gjelder for 2 eller 3 innreiser. https://indianvisaonline.gov.in/evisa/
Utfordringen er at for et vanlig enkeltvisum kan man søke maks 30 og min 4 dager før. Det gikk mye fortere enn 4 dager for meg, men vet da ikke om det fungerer å gjøre etter at booket LH F.
Søkte multippelt visa som varer flere år selv. Endel som skal fylles ut. raskt innvilget og ukomplisert prosess ellers.
Utsikt fra hotellrommet mot Gateway of India og tilbake. Insektnett foran fransk balkong. Resepsjonen ringer og spør om tilværelsen er bra. Housekeeping kommer bort på vei til heisen og lurer på når det passer best at de rengjør rommet. Housekeepingsjefen ringer på og spør om alt er vel. Egen person som passer på heisene i resepsjonen. Totalt sett er det 5-6 personer som sier hei på vei fra gaten til rommet. Alle like naturlig genuint hyggelige. Det er fascinernde. Taj er visstnok sterkeste merke i India.
Taj i Mumbai er et fantastisk hotel. Mye historie der på godt og vondt. Leopald cafe kan anbefales å ta et besøk til. Det er rett i nærheten. Tata eier vel Taj også, så det har vel vært med på å bygge den sterke merkevaren. Ellers så er det å bli fortapt i byen og la inntrykkene komme inn, virkelig en by som man ikke greier å ha et ambivalent forhold til.
Taj har sin egen Heritage tour for gjester med 5 turer hver dag hvor min gruppe var 12 personer. Historien sier at Taj ble bygget for å være verdens beste hotell fordi Tata som inder ikke kom inn på det som da var byens storhet. De er 120 år i år. En egen minnevegg med navnet på alle som omkom i 2008 med et fossefall som symbol på evigheten. Taj var der terroristene holdt ut lengst i 3 døgn før kommandostyrker gikk inn. Leopold var vel et av de andre målene. Gikk forbi der i går og mener å huske at jeg spiste der når jeg var her for 10 år siden. De er vel nesten like gamle som Taj og er nå en merkelig kombinasjon av historie, det som ser ut som gatekjøkken noen steder hvis man ikke ser veggmaleriene, god mat og turistfelle.
