God tur! Kopier gjerne tekst og bilder inn her, så er det lettere å følge med på når det kommer oppdateringer.
Kjempesøte Singapore-girls har de også, i motsetning til SAS. For å sitere gamle Fred Olsen https://www.nettavisen.no/savner-unge-og-pene-flyvertinner/s/12-95-1887867
Ja, helt enig. Derfor skrå-smilefjeset Helt utrolig umusikalsk av Fred Olsen. Og han fikk jo mye, velfortjent kritikk også. I tillegg gjorde karma (?) at flyselskapet hans Sterling gikk konk noen år etter
Ja? Hva er galt med Singapore damen? Selv bak et munnbind var de de vakreste flyvertinnene jeg har reist med …
Hehe. Den gangen Fred Olsen var ung og lovande var det vanlig å tre ut av arbeidslivet når ein fekk born. Grandonkelen min var fødd 11-12 år før Fred Olsen og kona hans måtte visst gjennom ein helsikkes prosess for å få beholde jobben på telefonsentralen i Førde etter at dei gifta seg. Heldigvis går verda framover.
Det er greit å huske på at det er en god del flyselskap som vi flyr med som fremdeles forventer at kvinnene som jobber i kabin både skal vedlikeholde et utseende og vekt som kan være strevsom og at det slettes ikke er greit at de blir gravide eller er mødre. Vi lever i en global verden og samhandler stadig med mennesker og organisasjoner hvis holdninger som i Norge i stor grad døde ut med Fred Olsen generasjon.
Støtter det @Upsaker sier om å lime inn tekst og bilder her... Er interessert, men ikke interessert nok til å bli lokket bort fra IF. Jeg leser gjerne ting her, for da får forumet jeg liker også litt reklameinntekter og grunnlag til å fortsette å eksistere.
OK; da er vi hjemme! Bloggen er ferdigskrevet så nå kan jeg se om jeg får til å klippe og lime alt inn her..... mandag 20. juni 2022 Velkommen til alle som vi følge oss på vår roadtrip til USA sommeren 2022! Denne turen skulle egentlig blitt gjennomført sommeren 2021 men vi vet alle at 2021 ikke var året for de store utenlandsreiser. Nå er vi klare for å reise i 2022! Ettersom vi har hatt veldig god tid på å planlegge har vi lest om stadig flere steder vi vil besøke. Det startet med at vi ville kjøre langs kysten av California i 2 uker. Men så fant vi ut at vi også ville til Grand Canyon; vi ville til Las Vegas og så var det enda et par nasjonalparker vi ville oppleve…. Så nå har vi endt opp med en tur som varer i 3 uker hvor vi skal innom både California, Arizona, Utah og Nevada. Reisefølget består av to ektepar i 50-årene. Vi har vært på mange reiser sammen før og kjenner hverandre godt. Våre barn er stort sett voksne og drar på sine egne turer. Vår yngste sønn er 17 år og fikk tilbud om å være med på turen. Han syntes nok at 3 ukers roadtrip med 4 gamlinger var litt i overkant så han valgte et kompromiss: han blir med den første uken når vi skal besøke San Francisco og Los Angeles men så sier han takk for seg og drar hjem igjen. Reiseruten på vår roadtrip er som følger: Dag 1: Fly fra Stavanger til San Francisco Dag 2: San Francisco med halvdags busstur Dag 3: San Francisco med tur til Alcatraz Dag 4: Kjøre sørover langs Pacific Highway 1 til Avila Beach Dag 5: Fortsette sørover til Los Angeles (Santa Monica) Dag 6: Los Angeles, Hollywood, Griffith Park mm Dag 7: Los Angeles, Universal Studios Dag 8: 17-åringen flyr hjem. Roadtrip fortsetter til San Diego Dag 9: San Diego Dag 10: Turens lengste dagsetappe: Vi skal kjøre fra San Diego i California til Sedona i Arizona. Dag 11: Sedona : tur med Pink Jeep Dag 12: Kjøre til Grand Canyon nasjonalpark Dag 13: Våkne opp midt i Grand Canyon; deretter kjøre til Monument Valley. `Dreamcatcher´ tur med Navajo indianere Dag 14: Page, Arizona. Besøke Antilope canyon og se Horseshoe Bend Dag 15: `Float trip´ på Colorado river. Deretter kjøre til Bryce canyon nasjonalpark Dag 16: Ridetur i Bryce canyon; deretter til Las Vegas Dag 17: Las Vegas! Michael Jackson show om kvelden Dag 18: Gjennom Death Valley til Sierra Nevada fjellene Dag 19: Til Yosemite nasjonalpark Dag 20: Våkne opp midt i Yosemite ; kjøre til Napa Valley Dag 21: Vinsmaking i Napa Valley Dag 22: Fly hjem Totalt ca 4000 km!! Her er et kart som viser sånn cirka hvor vi skal kjøre: Hvis noen lurer på hvor tittelen på reisebloggen er hentet fra så er det altså fra en serie som gikk på TV på slutten av 70-tallet. I USA het serien "How the west was won" mens den i Norge ganske enkelt het "I Ville Vesten". Vi er alle glade i film og Tv og flere av stedene vi vil besøke har vi lyst til å besøke nettopp fordi vi har sett dem i en film.....Serien I Ville Vesten handlet om Familien Macahan og viste fantastisk natur samtidig som den var veldig spennende. Ettersom sommeren er høysesong og `ingen` var på ferie i 2021 mistenker vi at det vil være veldig mange som vil besøke California og nasjonalparkene denne sommeren. Derfor bestemte vi oss tidlig for å bestille mest mulig før vi reiser. Vi har bestilt alle overnattinger og en rekke turer/ aktiviteter. Dette gjør selvsagt at det er lite rom for spontanitet og det er mulig vi kommer til å angre på det. På den annen side trenger vi da ikke å bruke tid og krefter på å lete etter hotell og risikere at de attraksjonene vi vil besøke er fullbooket. Noen aktiviteter; bl.a.båttur til Alcatraz og Michael Jackson show ble bestilt for mange måneder siden. Når det gjelder overnatting er det stor variasjon. Vi har et par fine hotell ; vi har motell; bed and breakfast; campinghytte, fjellstue og budsjetthotell. Vi er mest fornøyd med at vi har fått booket overnatting midt i Grand canyon; helt ute på kanten. Den overnattingen ble bestilt for 12 måneder siden! Mens vi har gledet oss til å reise har vi kost oss med flere klassiske filmer der Roadtrip er tema. Klassiske roadtripfilmer er for eksempel "Thelma and Louise"; "National Lampoons Vacation"; "Rain Man"; "Easy Rider"; "Smokey and the Bandit"; "Dum og Dummere", og mange flere. I morgen tidlig starter turen. See ya real soon!!!
22.06: Avreisedag! Og da er vi i gang! Hurra! I morges (for mange,mange timer siden) ble vi kjørt til Sola flyplass av mellomste sønn hvor vi møtte resten av reisefølget. De siste dagene har vi fulgt kontinuerlig med på oppdateringer om streik både blant flyplassansatte og SAS-piloter men heldigvis ble vi ikke berørte av dette.17-åringen informerte oss om at han ikke hadde sovet i natt men hadde døgnet…….Han hadde en teori om at da ville det bli enklere å få sove på flyet. Ingen problem med innsjekk eller for lange køer på Sola. . Litt snacks på flyplassen før vi kom avgårde til København. Innreisereglene til USA endret seg en uke før vi dro. Frem til midten av juni måtte man ta Antigentest seinest 24 timer før innreise til USA men dette kravet ble nylig fjernet. Så der sparte vi de pengene…..Nå er det kun dokumentasjon på at du er fullvaksinert som må vises og det var ikke noe problem. I København var det et stykke å gå men vi hadde greit med tid og kom frem til gaten i god tid. Først da vi satt ved gaten turde vi slappe av og være helt sikre på at vi skulle komme oss helt frem til San Francisco i dag. Et medlem av reisefølget hadde fått SSSS på sitt boardingpass uten å legge merke til det. Så da vi kom frem til gaten hvor de dobbelsjekker alle som skal fly til USA måtte hun bli med en alvorlig mann som sa at amerikanske myndigheter krevde en ekstra sjekke av henne…..Hun ble tatt med inn på et bakrom der det ble gjort en ekstra undersøkelse…..Og ved ombordstigning ble hun sjekket enda en gang!! Vi aner ikke hvorfor hun ble valgt ut for hun har aldri gjort noe galt og hun ser ikke akkurat så veldig skummel ut….Så vi går ut fra at det var en tilfeldighet. Vi kom iallefall alle med flyet. Flyet til San Francisco var i rute og alt gikk knirkefritt og greit. Ingen forsinkelser og avgang bare noen minutter etter schedule. Selve turen var begivenhetsløs og ikke noe spesielt å rapportere. Flyturen til San Francisco er på 11 timer. Det er lenge å sitte stille……..men vi fikk tiden til å gå med å sove litt, se litt film, og spise og drikke. 17-åringen fikk rett i at det var lettere å sove på flyet når man hadde døgnet natten før. Han sovnet et par timer etter avgang og våknet 4 timer seinere. Vi andre underholdt oss selv bl.a ved å følge med på temperaturen utenfor flyet; hvor høyt vi fløy osv. Flyet skulle lande kl. 14.20 lokal tid (tilsvarer 23.20 norsk tid) og vi var faktisk et kvarter før tiden.Ved ankomst gikk det greit gjennom Immigration og etter en liten time var vi ute. Jeg har lest mange reiseblogger og et av rådene som går igjen er at man ikke trenger leiebil i San Francisco. Det er en kompakt by med gode offentlige transportmidler. Parkering på hotellene kan visstnok koste over 600 kr per natt. I tillegg er man ganske trøtt og sliten og full av jetlag når man lander etter 10 timer på fly, og da er det stress å måtte kjøre og orientere seg i en fremmed millionby. Og ikke minst er det hyggelig å kunne nyte et glass vin til maten på flyet uten å måtte tenke på at en i reisefølget må være i stand til å kjøre bil når vi kommer frem. Så derfor plukker vi ikke opp leiebilen før lørdag når vi starter på selve kjøreturen. Da vi landet måtte vi derfor lete etter tog inn til sentrum. Vi fant BART (Bay Area Rapid Transit) og kjøpte billetter. 30 minutter med tog til vår stasjon som heter Powell Street Station. Hotellet vi bor på ligger nær Union square. Her møtte vi verdens hyggeligste og blideste resepsjonist. Han fortalte med et strålende smil at vi kunne få oppgradering til to supre rom med balkong og utsikt og lurte på om vi ville ha dem. Det ville vi selvsagt , men etter at vi hadde takket ja til oppgradering viste det seg at det ikke var gratis oppgradering men disse rommene var 60 dollar dyrere ….Men da hadde vi allerede sagt ja så da ble det dyre rom med balkong i 30.etasje…… Og resepsjonisten fortsatte å smile sitt blendene smil. Da vi kom opp på rommet var vi enige i at utsikten av flott og helt sikkert verdt 60 dollar ekstra per rom per natt…… Etter at vi hadde sjekket inn måtte vi ut for å få oss noe å spise. Like ved hotellet var det en koreansk restaurant hvor vi spiste et lett måltid. Tidsforskjellen mellom Norge og California er 9 timer......Det vil si at når vi gikk ut for å spise kl. 17 var vår innebygde klokke egentlig 02.00 om natten....Ikke rart at vi var litt trøtte...... Tenk at vi er fremme i San Francisco!! Vi er for trøtte til å se så mye av byen i dag men rakk å ta bilde av en av de berømte street-cars. Håper å få tatt en av dem mens vi er her. Nå er klokken 20 her i California; det vil si hjemme er klokken 05.00. Og vi er klare for å ta kveld. Vi sto opp for 23 timer siden og er litt svimete i hodet……Håper å få sove godt og lenge!
23.06 San Francisco! Dagens overskrift kunne bl.a. også vært ´jetlag`! Tidsforskjell på 9 timer er MYE…….Selv om vi la oss kl 20 i går kveld våknet vi klokken 03.00 i dag (eller skal jeg si i natt) . Og det var helt umulig å sovne igjen...... Så vi fikk tiden til å gå med å lese norske nyheter, sjekke sosiale medier mm. Min bedre halvdel gikk for å løpe litt på tredemølle på treningsrommet. Der var han ikke uventet helt alene kl. 03.30 om natten….. I dag hadde vi bestilt en rundtur som vi gledet oss til. Vi tenkte at de pengene vi sparte på å ikke leie bil og betale for parkering kunne vi heller bruke på en guidet tur. Ofte når vi har vært i storbyer for første gang har vi tatt såkalte hop-on hop-off turer. Men akkurat i San Francisco er ikke dette nødvendigvis anbefalt . Gatene er smale og det er mye bakker slik at de store bussene ikke kommer seg frem . Alle reiseblogger anbefaler derfor heller at man tar en tur med et mindre turselskap som kjører med små kjøretøy som minibuss o.l. Turen var bestilt med et reiseselskap som heter ´Painted Ladies`og kjøretøyet var en folkevognbuss med lange øyevipper! Skikkelig stilig!! Vi følte oss nesten som en turistattraksjon selv når vi kjørte rundt i byen i denne lille bussen. Bussen ga assosiasjoner til hippie-tiden og var faktisk en original folkevognbuss fra 1973. Guiden vår var veldig dyktig . Han hadde enorme kunnskaper om alle mulige slags tema; alt fra historie og klima til sosialpolitikk ,musikk og filmer. Det var en rar følelse å kjøre rundt i denne byen. Vi har sett så mange filmer fra San Francisco at det nesten føltes som om vi hadde vært her før! Det er virkelig en flott by med mys kontraster. Noen strøk har hus til en verdi av bortimot 10 millioner dollar mens du har også fattige strøk med mennesker som bor på gaten. Faktisk er det 13.000 bostedsløse i denne byen. Fryktelig trist. Samtidig som det er en av verdens ledende byer på data-og teknologiutvikling med bl.a hovedsetet til Twitter og Google. Turen startet med en rundtur rundt til de forskjellige bydelene. Vi likte godt den gamle hippie-bydelen Haight- Ashbury med bl.a et kjent veggmaleri av Jimi Hendrik i tillegg til mange fargerike butikker. Vi hadde en liten stopp for å se på «the Painted ladies» som er en rekke med hus som er kjent fra TV-serien Full House. Flott utsikt over byen: De som husker filmen «The Rock» med Sean Connery og Nicolas Cage husker kanskje scenen der Mason (Sean Connery) snakket med datteren sin? Det er filmet her ved The Palace of fine Arts. Et av høydepunktene skulle være å kjøre over Goden Gate broen. Men den var nesten umulig å se på grunn av tåke! Tjukk tåke er et dagligdags fenomen i San Francisco og vi fikk grundig forklaring av hvilke fenomener som forårsaker den daglige tåken som kommer sigende. Tåken har faktisk et eget navn. Den heter Karl!!! Vi kjørte over Golde Gate og p den andre siden kjørte vi opp til et utsiktspunkt for å se på broen og slik så Golden Gate ut i dag: Kanskje får vi et bedre inntrykk i morgen. PÅ veg over broen så det slik ut:
23.06 fortsettelse.... Vi besøkte også Muir Woods som er en nasjonalpark som ligger en halvtime utenfor byen. Den er kjent for de høye Redwood trærne. Trærne her rager opp mot 75 meter!! Veldig flott å gå en rundtur her men det er umulig å få formidle gjennom bilder hvor høye trærne er.. San Francisco er kjent for de mange bakkene og på veg tilbake fra rundturen kjørte vi ned den berømte Lombard Street. Skikkelig stilig! Tilbake på hotellet etter turen kom trøttheten sigende…….Vi kjente at vi hadde vært oppe siden kl. 03.00. Da var det herlig å hotell med badebasseng slik at vi kunne ligge i sola ved bassengkanten og sløve utover ettermiddagen…… Det blir ganske tidlig kveld i dag også. Vi har hatt en innholdsrik første dag og gleder oss til fortsettelsen!
24.06 Alcatraz , Pier 39, Cable Car mm San Francisco leverer! Dette var en av de dagene jeg hadde gledet meg veldig til. Alcatraz er jo både kjent og beryktet, og har vært brukt som bakteppe i flere filmer. Alcatraz ble brukt som fengsel frem til 1963. Tidlig på 60-tallet var det 3 fanger klarte å rømme derfra men ble aldri funnet igjen; verken levende eller døde. Så hva som skjedde med dem vet ingen… Den mest kjente fangen som satt her var Al Capone mens mange kanskje kjenner øya best fra filmen «the Rock». Vi hadde bestilt billetter til dagens første tur som gikk fra Pier 33 kl. 08.45 og måtte møte opp 45 minutter før. For å komme oss fra Union Square til Pier 33 hvor Alcatraz båten går fra tok vi en av de nostalgiske Streetcars. De går hver 20.minutt og brukes som helt ordinært transportmiddel. Båtturen ut til Alcatraz tar ca et kvarter og vi hadde flott utsikt mot byen fra båten. I teorien skulle vi kunne se Golden Gate også fra båten men dessverre samarbeidet ikke «Karl the fog» i dag heller….Golden Gate var innpakket i en grøt av tåke……Ganske fascinerende at når du ser i en retning så ser du byen helt klart og når du ser en annen retning ser du bare skodde….. Vi ankom øya og fikk en kort introduksjon. Det er selve fengselsbygget som er det mest interessante og her får du en såkalt audio-tur hvor du går rundt i bygget mens du hører tidligere fanger og fangevoktere fortelle om livet på øya og i fengselet. Man kan også laste ned en app på mobilen og høre kommentaren på denne måten. Forholdene for fangene var ekstremt brutale og egentlig helt umenneskelige. Vanskelig å forestille seg at et USA valgte å behandle straffedømte slik helt frem til 1960-tallet. Her er noen bilder som viser litt av hvordan forholdene var: Alcatraz eies av føderale myndigheter og drives som en nasjonalpark. Påbudt med maske på hele øya men vi lurte oss til å ta av maska når vi tok bilde inne i fengselscella
24.06 fortsettelse.. Etter å ha vært et par timer ute på øya følte vi at vi hadde sett nok og tok en båt tilbake. Vel i land spaserte vi bort til Pier 39 på Fisherman`s wharf. Dette er et typisk turiststrøk med masse restauranter; turistbutikker og boder. Det var koselig å gå rundt her og kikke på folk og alle rariteteter. Vi endte opp med å spise på Hard Rock cafe og selvsagt kjøpte vi T-skjorter med logo Hard Rock cafe San Francisco. Det bor en koloni med sjøløver i havna her men i dag var det ikke så mange sjøløver som var hjemme…. For å komme oss tilbake til Union Square valgte vi å ta en av de berømte Cable Cars. Disse er egentlig ganske gammeldagse og det er nok mest turister som kjører med dem. Det er ikke mange byer igjen som har slike Cable Cars, og det er et «must-do» når man besøker San Francisco . Det var ca 30 minutters venting for å få plass på en Cable Car men det er visst ikke uvanlig å vente opp mot en time. Da det var vår tur til å gå ombord var vi lynraske og sikret oss gode plasser…..Beste måten å kjøre en Cable Car er å henge på utsiden…… Det kilte i magen da vi kjørte opp og ned de bratte bakkene i San Francisco og det var vel verdt ventetiden. Vel tilbake på hotellet slappet vi og gikk så en liten tur bare rundt i nabolaget. Vi bor like ved et område som kalles The Tenderloin og dette er et av de områdene i byen med mest hjemløse. Nå i kveld var det veldig spesielt å gå rundt i strøket her. Det er rett og slett hjemløse på absolutt alle gater og trappenedganger. De plager oss ikke på noe vis for mange av dem er så ruset at de nesten ser bevisstløse ut mens andre helt åpenbart er psykisk syke. Det gjør sterkt inntrykk å se så mange menneskeskjebner i en by som har så mange positive sider og det er umulig å være uberørt av at medmennesker må leve slik. I morgen skal vi plukke opp leiebilen og vår roadtrip begynner «på ordentlig»!
25.06 Nå starter vår Roadtrip! Pacific Coast Highway; here we come! Nå er vi i gang med bilturen!! Da vi skulle legge inn bestilling på leiebil i vår var det mye bedre utvalg om vi leide bil på flyplassen enn om vi skulle leie fra et eller annet sted i sentrum. Så derfor dro vi ut til flyplassen i dag for å plukke opp bilen som skulle være med oss på turen. Etter litt frem og tilbake var bilen klar og vi kunne komme avgårde. 5 personer med 5 kofferter tar litt plass, og da vi bestilte leiebil i vinter en gang hadde vi slått til og bestilt en som skulle ha god plass til både folk og bagasje. Jeg tror gutta var godt fornøyd ….. Akkurat nå følte vi nok alle at vi «left our hearts in San Francisco» og skulle gjerne ha vært her lenger men vi er klare for nye opplevelser langs Pacific Coast Highway. Det er alltid et lite sjokk å komme ut på de fire felts motorveiene i en ny bil man ikke kjenner så godt men vi kom fort i flytsonen…..Vi stoppet på Target og handlet inn litt vann; snacks; mm og så satte vi kursen sørover. Planen var å følge motorvegen til Monterey og så følge Pacific Coast Highway ; også kalt Highway 1; derfra og ned til Avila Beach. Selv om det var en motorvei med 4 felt i hver retning så var det faktisk en del kø og vi kom til Monterey noe seinere enn planlagt så vi kjørte bare rett forbi. Vi kjørte videre til Carmel -by-the-Sea. I denne byen var Clint Eastwood ordfører fra 1986-1988! Men vi så ham ikke i dag...... Vi har sett mange bilder fra Highway 1 og på alle bildene er det strålende sol. Jeg har ikke sett et eneste bilder herfra med tåke. Vi trodde tåke kun var et San Francisco fenomen men nei……Da vi kom ut til kysten la tåka seg og temperaturen dalte til under 20 grader. Utover ettermiddagen kom det enkelte steder der vi så solen og da steg temperaturen igjen. Men så kom tåka igjen og temperaturen var ned mot 15 grader. Men været kan ingen gjøre noe med og vi fikk se masse flott allikevel. En stund etter Carmel-by-the-Sea kom vi til Bixby Creek Bridge. Dette er et kjent motiv og vi stoppet akkurat lenge nok til at vi rakk å ta bilde av broen. Det er lørdag i dag og mye trafikk. Vi hadde planer om å stoppe flere steder nedover langs kysten men det var fullt på nesten alle parkeringsplassene så vi gikk helt sikkert glipp av mange flotte steder. Men vegen i seg selv er en opplevelse og vi syntes vi fikk med oss mye bare ved å kjøre og nyte utsikten fra bilen. Her er noen glimt fra bilturen: Underveis stoppet vi på Piedras Blancas Elephant Seal Rookery. Dette er en strand med hundrevis av sjøelefanter! Dette er store pattedyr som kan vege flere tonn….DE var morsomme å se på.Noen var travelt opptatt av å slåss (mest sannsynlig hannene) mens andre lå strekk ut og bevegde seg ikke en millimeter. Målet for dagen var Avila Beach; en av flere `badebyer´ langs kysten av California. Vi hadde funnet ut at vi måtte ha en overnatting et eller annet sted mellom San Francisco og Los Angeles og litt tilfeldig at valget falt på Avila Beach. Vi har funnet et leilighetshotell her som er helt greit. Flott utsikt; flott basseng. Vi kom ikke frem før i 18-tiden og da var det begynt å bli litt kjølig. Men ingen tåke! Og regn har vi enda ikke hatt på turen.Ser ut som det stemmer det de synger i sangen: ` It never rains in Southern California…`..
26.06 : Langs Californias kyst til LA Vi våknet til nok en dag med tåke…..og temperaturer rundt 15 grader. Mannfolka var begge ute og tok seg en joggetur langs stranden i Avila Beach og fikk se både dyr og fugler og dyr som var tidlig oppe. Vi andre tok det med ro. Nå har vi så noenlunde vennet oss til tidsforskjellen. Legger oss ca 22-23 og våkner i 6-7 tiden. Det er helt fint. Vi stresset ikke på morgenen og var ikke av gårde før nærmere kl. 11. Første stopp var Solvang som er en by som profilerer seg som en dansk by. Byen ble grunnlagt av noen dansker men idag er visstnok kun 10% av innbyggerne danske. Men dyrkingen av det danske er ganske gjennomført og da vi besøkte byen i dag var det massevis av turister der.Og det var faktisk en veldig koselig by som var vel verdt et besøk. Vi stakk innom et dansk bakeri og hadde kaffe og wienerbrød. Etterpå kjørte vi videre til Santa Barbara hvor vi spiste lunch. Dette var en veldig fin by med middelhavs preg og her skulle vi gjerne vært lenger. Nydelig strand med palmer; fine restauranter og ikke minst rent og velstelt. Men det får bli en annen gang. Fra Santa Barbara til Los Angeles var det cirka 2 timer men på en søndag ettermiddag tok det nærmere 3 timer…Vi vet ikke om det var folk som hadde vært på stranden eller turister men enkelte steder sto trafikken bom stille….Så det tok sin tid å komme frem. Heldige de av oss som ikke kjørte for vi kunne sove litt i bilen……I Santa Barbara var temperaturen et par og tjue grader og det var litt disig. Da vi kjørte mot LA var temperaturen på et tidspunkt oppi 40 grader! Men da vi kom ned til kysten i Santa Monica var temperaturen igjen på et par og tjue grader. Vi synes det er ganske rart at temperaturen kan variere så mye fra kysten til lenger inn i landet men det finnes helt sikkert gode forklaringer på det. Vi hadde hørt at Los Angeles ikke er verdens hyggeligste by så derfor valgte vi å bo ute ved kysten i Santa Monica. Her hadde jeg funnet en bra deal på Black Friday (jepp; hotellet ble bestilt i november i fjor...) og vi fikk et skikkelig bra 4-stjerners hotell til halv pris. Hotellet ligger like ved stranda og vi hadde til og med bestilt "Ocean view room"..... Hotellet heter Shore Hotel og vi ble veldig positivt overrasket da vi sjekket inn. Det var enda flottere enn vi hadde trodd! Det ligger helt end ved sjøen og vi har utsikt direkte til Santa Monica Pier. I morgen skal vi se mer av Los Angeles. Vi skal bl.a. til Hollywood; Beverly Hills og Sunset Boulevard.
